1 Samuelsbok 18:25
Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
Saul replied, 'Say to David, "The king wants no other price for the bride than a hundred Philistine foreskins, to take revenge on his enemies."' Saul’s plan was to have David fall by the hands of the Philistines.
Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
Da sagde Saul: Saaledes skulle I sige til David: Kongen har ingen Lyst til Morgengave, men (heller) til hundrede Forhuder af Philisterne, for at hevne sig paa Kongens Fjender; thi Saul tænkte, at han vilde lade David falde ved Philisternes Haand.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
And Saul said, Thus shall you say to David, The king desires no dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
And Saul{H7586} said,{H559} Thus shall ye say{H559} to David,{H1732} The king{H4428} desireth{H2656} not any dowry,{H4119} but a hundred{H3967} foreskins{H6190} of the Philistines,{H6430} to be avenged{H5358} of the king's{H4428} enemies.{H341} Now Saul{H7586} thought{H2803} to make David{H1732} fall{H5307} by the hand{H3027} of the Philistines.{H6430}
And Saul{H7586} said{H559}{(H8799)}, Thus shall ye say{H559}{(H8799)} to David{H1732}, The king{H4428} desireth{H2656} not any dowry{H4119}, but an hundred{H3967} foreskins{H6190} of the Philistines{H6430}, to be avenged{H5358}{(H8736)} of the king's{H4428} enemies{H341}{(H8802)}. But Saul{H7586} thought{H2803}{(H8804)} to make David{H1732} fall{H5307}{(H8687)} by the hand{H3027} of the Philistines{H6430}.
Saul sayde: Then saye ye vnto Dauid: The kynge desyreth no dowry, but onely an hundreth foreskynnes of the Philistynes, that vengeaunce maye be taken of the kinges enemies. Howbeit Saul thought to cause Dauid be slayne by the hades of the Philistynes.
And Saul sayd, This wise shal ye say to Dauid, The King desireth no dowrie, but an hundred foreskinnes of the Philistims, to bee auenged of the Kings enemies: for Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistims.
And Saul sayde, This wise shall ye saye to Dauid: The king careth for no other dowry, but for an hundred foreskinnes of the Philistines, to be auenged of the kynges enemies. But Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul said, Thus shall you tell David, The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul saith, `Thus do ye say to David, There is no delight to the king in dowry, but in a hundred foreskins of the Philistines -- to be avenged on the enemies of the king;' and Saul thought to cause David to fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Then say to David, The king has no desire for any bride-price, but only for the private parts of a hundred Philistines so that the king may get the better of his haters. But it was in Saul's mind that David might come to his end by the hands of the Philistines.
Saul said, "You shall tell David, 'The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies.'" Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul replied,“Here is what you should say to David:‘There is nothing that the king wants as a price for the bride except a hundred Philistine foreskins, so that he can be avenged of his enemies.’”(Now Saul was thinking that he could kill David by the hand of the Philistines.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Og da hans tjenere fortalte David disse ordene, gledet det David godt å bli kongens svigersønn. Og dagene var ikke ferdig før:
27 David sto opp og dro med sine menn, og slo to hundre menn blant filisterne. Og David brakte deres forhud, og de ga dem fulltallige til kongen, for at han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham sin datter Mikal til hustru.
20 Og Saul hadde en annen datter, Mikal, hun elsket David: og de fortalte det til Saul, og det gledet ham.
21 Og Saul sa: Jeg vil gi ham henne, for at hun kan bli en snare for ham, og for at filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.
22 Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.
23 Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, ettersom jeg er en fattig mann og høyt lavt?
24 Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
13 David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg, men jeg krever én ting av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt, med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.»
14 David sendte deretter bud til Ij-Bosjet, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisterforhuder.»
17 Og Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru; bare vær tapper for meg, og strid Herrens kriger. For Saul tenkte, La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd komme over ham.
18 Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer opp for å trosse Israel. Og det skal skje, den som slår ham, kongen vil berike ham med store rikdommer, gi ham sin datter, og gjøre hans fars hus fri i Israel.
26 David sa til de mennene som sto ved siden av ham: Hva skal bli gjort med den mannen som slår denne filisteren og tar bort skam fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, som han trosses hærstyrkene til den levende Gud?
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
5 Men etterpå angret David på det, fordi han hadde kuttet av fliken på Sauls kappe.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
15 Saul sendte dem likevel tilbake for å se David, og sa: "Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham."
1 David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
31 Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33 Saul sa til David: Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en krigsmann fra ungdommen av.
4 Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
8 Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
9 Og Saul så skjevt på David fra den dagen og fremover.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk ditt sverd og stikk meg ihjel, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul sverdet sitt og kastet seg på det.
5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
9 Og presten sa: Sverd fra Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her innpakket i en klut bak efoden. Dersom du vil ta det, så ta det; for det er ingen andre her enn det. Og David sa: Det finnes ikke maken; gi meg det.
10 Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
30 Da dro filisternes fyrster ut, og det skjedde, så ofte de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget anerkjent.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
4 Og gibeonittene sa til ham: Vi har ingen skyld i sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det opp til oss å drepe noen mann i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere.
22 Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.
37 David sa: Herren som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, han vil frelse meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
49 David stakk hånden ned i vesken, tok ut en stein, svingte med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.
50 Så David seiret over filisteren med en slynge og en stein, slo filisteren i hjel, uten å ha et sverd i hånden.
51 David løp og sto ved siden av filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogde av hodet. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
17 Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
8 Det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han felte dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
11 David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
5 Og David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Og Saul satte ham over krigsfolkene, og det var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
44 Filisteren sa til David: Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
4 Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la hans våpen i sitt telt.
20 Så kom da, konge, etter som ditt hjerte ønsker å komme ned, og vi skal overgi ham i kongens hånd.»
10 da en mann kom til meg og sa: Se, Saul er død, og trodde han bragte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var den belønning jeg ga ham for nyhetene.