2 Samuelsbok 4:10
da en mann kom til meg og sa: Se, Saul er død, og trodde han bragte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var den belønning jeg ga ham for nyhetene.
da en mann kom til meg og sa: Se, Saul er død, og trodde han bragte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var den belønning jeg ga ham for nyhetene.
da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.
den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.
— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
Den som kom for å fortelle meg om Sauls død og trodde han hjalp meg, drepte jeg i Siklag. Det var min straff for å ha fått denne nyheten.
da en kom og fortalte meg, og sa: ‘Se, Saul er død’, og trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som belønning for hans nyhet!
da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og trodde han ville få belønning for nyheten, grep jeg ham og drepte ham i Ziklag.
da en mann kom til meg med nyheten om Sauls død og trodde han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, selv om han forventet belønning for budskapet sitt.
Da en mann kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han at han brakte godt nytt. Men jeg grep ham og drepte ham i Siklag, noe jeg mente han fortjente for sitt budskap.
«Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.
«Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
han som hentet meg nyheten om Sauls død, trodde at han brakte meg godt nytt. Jeg grep ham og drepte ham i Siklag, som en belønning for hans nyhet.
When someone told me, 'Saul is dead,' thinking he was bringing me good news, I seized him and killed him in Ziklag. That was the reward I gave him for his news.
Da noen fortalte meg og sa: 'Se, Saul er død,' og han trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, hvor jeg belønnet ham for nyhetene.
da En forkyndte mig og sagde: See, Saul er død, og han var for sine Øine som den, der fører (et godt) Budskab, da greb jeg ham og ihjelslog ham i Ziklag, han, som (meente), jeg skulde givet ham Løn for (hans) Budskab.
When one told me, saying, Behold, Saul is dead, thinking to have brought good tidings, I took hold of him, and slew him in Ziklag, who thought that I would have given him a reward for his tidings:
den gang noen fortalte meg og sa: 'Se, Saul er død', i tro om at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag. Det var den lønnen jeg ga ham for hans budskap.
When someone told me, saying, Behold, Saul is dead, thinking he was bringing good news, I took hold of him, and killed him in Ziklag, who thought that I would have given him a reward for his news.
When one told me, saying, Behold, Saul is dead, thinking to have brought good tidings, I took hold of him, and slew him in Ziklag, who thought that I would have given him a reward for his tidings:
da en kom og sa til meg: Se, Saul er død, og tenkte at han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var belønningen jeg ga ham for hans nyhet.
den som kom og fortalte meg at Saul var død, og regnet det som gode nyheter, tok jeg til fange i Siklag og drepte ham der, fordi han trodde han brakte gode nyheter.
da en kom til meg med nyheten om Sauls død, i troen på at det ville være godt nytt, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var lønnen jeg ga ham for nyheten:
I toke him yt brought me worde and sayde: Saul is deed, and he thoughte he had bene a good messaunger, and at Siclag I put him to death, vnto whom I shulde haue geuen a rewarde for his message.
When one tolde me, and sayde that Saul was dead, (thinking to haue brought good tydings) I tooke him and slewe him in Ziklag, who thought that I woulde haue giuen him a rewarde for his tidings:
When one tolde me & sayde that Saul was dead (thynking to haue brought good tydinges) I caught him, and slue him in Ziklag: whiche thought that I woulde haue geuen him a rewarde for his tydinges bringing:
When one told me, saying, Behold, Saul is dead, thinking to have brought good tidings, I took hold of him, and slew him in Ziklag, who [thought] that I would have given him a reward for his tidings:
when one told me, saying, Behold, Saul is dead, thinking to have brought good news, I took hold of him, and killed him in Ziklag, which was the reward I gave him for his news.
when one is declaring to me, saying, Lo, Saul is dead, and he was as a bearer of tidings in his own eyes, then I take hold on him, and slay him in Ziklag, instead of my giving to him `for' the tidings.
when one told me, saying, Behold, Saul is dead, thinking to have brought good tidings, I took hold of him, and slew him in Ziklag, which was the reward I gave him for his tidings.
When one came to me with the news of Saul's death, in the belief that it would be good news, I took him and put him to death in Ziklag, which was the reward I gave him for his news:
when someone told me, 'Behold, Saul is dead,' thinking to have brought good news, I took hold of him, and killed him in Ziklag, which was the reward I gave him for his news.
when someone told me that Saul was dead– even though he thought he was bringing good news– I seized him and killed him in Ziklag. That was the good news I gave to him!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.
10Så sto jeg ved siden av ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til deg, min herre.
11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng, skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?
12Og David befalte sine menn, og de drepte dem, kuttet av deres hender og føtter, og hengte dem ved dammen i Hebron. Men hodet til Ishbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
7Da de kom inn i huset, mens han lå i sin seng i soverommet, drepte de ham, hogg hodet av ham, og tok hodet med seg mens de flyktet langs Arabah hele natten.
8De brakte Ishbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, hodet til Ishbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte å ta ditt liv. Herren har i dag hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.
9David svarte Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra all nød,
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg traff tilfeldig på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, og vognene og rytterne befant seg rett bak ham.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
14David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
4Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
5Men etterpå angret David på det, fordi han hadde kuttet av fliken på Sauls kappe.
17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
18Og du har vist i dag at du har gjort godt mot meg, for når Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
19Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå trygt bort? Derfor må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.
1Det skjedde etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra striden mot amalekittene, og David hadde oppholdt seg to dager i Siklag.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
11Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
24Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
25Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
5Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
35gikk jeg etter den, slo den og reddet det ut av munnen dens. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
22Og David sa til Abjatar: Jeg visste den dagen da Edomitten Doeg var der, at han sannelig ville fortelle det til Saul. Jeg har forårsaket tapet av alle personer i din fars hus.
11Og Joab sa til mannen som fortalte det, Se nå, du så det, hvorfor slo du ham ikke til bakken der? Da ville jeg ha gitt deg ti sølvstykker og et belte.
21David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
15David spurte ham: "Vil du føre meg til denne røverbanden?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg til dem."
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner på Gilboafjellet.
9De plyndret ham, tok hodet hans og rustningen, og sendte bud om det rundt i filisternes land for å kunngjøre det til sine avguder og til folket.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk ditt sverd og stikk meg ihjel, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul sverdet sitt og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde.
15Saul sendte dem likevel tilbake for å se David, og sa: "Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham."
10Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
9De hugg av hans hode, tok av hans rustning og sendte bud rundt omkring i filisternes land for å bære nyheten til deres avguders tempel og til folket.
10Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
31Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
5Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.
26Da David kom til Siklag, sendte han av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: "Se, her er en gave til dere av fiendene til Herren:
11David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
13Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
4Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
22Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte hva filistrene hadde gjort med Saul,
19Da sa Ahima'as, Sadoks sønn, La meg løpe og gi kongen budskapet om at Herren har hevnet ham på hans fiender.