Og da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og alle israelittene ble urolige.

Og Sauls sønn hadde to menn som var anførere for tropper: Den ene het Baana, og den andre het Rekab. De var sønner av Rimmon fra Be'erot, av Benjamins stamme (for også Be'erot ble regnet til Benjamin).

Og Be'erotittene flyktet til Gittajim og bodde der som fremmede til denne dag.

Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Barnepiken tok ham opp og flyktet, men i hastverket falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.

Rimmon fra Be'erots sønner, Rekab og Baana, dro av sted og kom i dagens hete til huset til Isj-Bosjet, som lå og hvilte på sengen ved middagstid.

De gikk inn midt i huset som om de skulle hente hvete, og de stakk ham i magen. Rekab og broren hans Baana slapp unna.

Da de kom inn i huset, lå han på sengen i kammeret sitt. De slo ham og drepte ham, hogg hodet av ham, tok hodet og dro av gårde gjennom sletten hele natten.

De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."

Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,

da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.

Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"

Så befalte David sine unge menn, og de drepte dem, skar av dem hendene og føttene og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isj-Bosjets hode og la det i Abners grav i Hebron.