1 Samuel 21:12
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang i dansen: «Saul slo sine tusen, og David sine ti tusen»?
Men Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke for hans skyld de synger i dansen og sier: 'Saul har slått sine tusen, men David sine titusen?'»
Og David la disse ordene på hjertet, og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David la disse ordene på hjertet og var redd for Akish, kongen av Gath.
David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de danset og sang: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'"
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
The servants of Achish said to him, 'Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one they sing about in their dances, saying, "Saul has slain his thousands, and David his tens of thousands"?'
Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
Og David lagde disse Ord paa sit Hjerte og frygtede saare for Achis, Kongen af Gaths, Ansigt.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
And David took these words to heart and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
And David{H1732} laid up{H7760} these words{H1697} in his heart,{H3824} and was sore{H3966} afraid{H3372} of{H6440} Achish{H397} the king{H4428} of Gath.{H1661}
And David{H1732} laid up{H7760}{(H8799)} these words{H1697} in his heart{H3824}, and was sore{H3966} afraid{H3372}{(H8799)} of{H6440} Achish{H397} the king{H4428} of Gath{H1661}.
And Dauid toke these wordes to hert, and was sore afrayed of Achis the kynge of Gath,
And Dauid considered these wordes, and wsa sore afraide of Achish the King of Gath.
And Dauid put those wordes into his heart, & was sore afrayde of Achis the king of Gath.
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
And David layeth these words in his heart, and is exceedingly afraid of the face of Achish king of Gath,
And David laid up these words in his heart, and was sore afraid of Achish the king of Gath.
And David took these words to heart, fearing Achish, the king of Gath.
David laid up these words in his heart, and was very afraid of Achish the king of Gath.
David thought about what they said and was very afraid of King Achish of Gath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
11 Og tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke om ham i dansene sine og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
13 Og han endret sin oppførsel foran dem og latet som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten, og lot spyttet renne nedover skjegget.
14 Da sa Akisj til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere ført ham til meg?
9 David la landet under seg og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
10 Akisj sa: Hvem har dere angrepet i dag? David svarte: Sør-Juda, jerahmealittenes område og kenittenes sør.
11 David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
12 Akisj trodde David og sa: Han har gjort folket Israel fullstendig avsky mot seg, derfor skal han være min tjener for alltid.
1 David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
2 David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.
3 David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver mann med sin familie, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals enke.
4 Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, og da søkte han ikke mer etter ham.
5 David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få en plass i en av byene på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen hos deg?
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og meget redde.
15 Og da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
12 David ble redd for Gud den dagen og sa: «Hvordan skal jeg få Herrens ark til meg?»
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og mennene dine skal dra med meg i hæren.
2 Da sa David til Akisj: Nå skal du se hva din tjener vil gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg sette deg over mitt hode for alltid.
11 og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
12 Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.
9 David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark kunne komme til meg?
2 Filisternes herrer marsjerte med hundre- og tusentall, og David og hans menn fulgte bak sammen med Akisj.
3 Da sa filisternes fyrster: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte fyrsterne av filisterne: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, enda flere år? Og jeg har ikke funnet noen feil hos ham siden han kom til meg.
4 Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
23 Mens han snakket med dem, kom tilfeldigvis Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filistrenes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem.
24 Alle Israels menn, da de så mannen, flyktet fra ham og var veldig redde.
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
31 Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
29 Og Saul fryktet enda mer for David; og Saul var Davids fiende for alltid.
30 Da dro filisternes fyrster ut, og det skjedde, så ofte de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget anerkjent.
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til denne dag, så jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9 Akisj svarte og sa til David: Jeg vet at du er like god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes fyrster har sagt at han ikke skal gå opp med oss i krigen.
5 Når Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv sterkt.
1 Så kom David til Nob, til presten Akimelek, og Akimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
17 Og Davids ry nådde ut i alle land; og Herren la frykt for ham på alle nasjoner.
10 Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
14 David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?
6 Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din opptreden med meg i hæren har vært god i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg til denne dag, men filisternes herrer er ikke fornøyd med deg.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
15 Filisterne hadde igjen krig med Israel; David dro ned med sine tjenere og kjempet mot filisterne. David ble trett.
17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. David hørte det og gikk ned til borgen.
1 Og etter dette hendte det at David slo filisterne og underla seg dem, og tok Gat og byene derfra ut av filisternes hånd.
24 Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
8 Disse var etterkommere av kjempen i Gat; og de falt for Davids hånd og hans tjeneres hånd.
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
3 Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.