David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.

Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.

Derfra gikk David til Mispa i Moab og sa til Moabs konge: Jeg ber deg, la min far og min mor komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.

Han førte dem fram for Moabs konge, og de ble hos ham hele tiden David var i borgen.

Da sa profeten Gad til David: Bli ikke i borgen. Dra av sted og gå til landet Juda. Så dro David av sted og kom til skogen i Heret.

Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—

sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?

Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?

Da tok Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, til orde og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.

Han spurte Herren til råds for ham, ga ham mat og ga ham sverdet til Goliat, filisteren.

Da sendte kongen bud etter Ahimelek presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.

Og Saul sa: Hør nå, du Ahitubs sønn. Han svarte: Her er jeg, min herre.

Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?

Da svarte Ahimelek kongen: Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongens svigersønn, som gjør som du byr, og som er aktet i ditt hus?

Var det da jeg begynte å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen tilregne sin tjener noe, heller ikke hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken stort eller smått.

Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.

Da sa kongen til Doeg: Vend du deg og fall over prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efod.

Og Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og diebarn, og okser, esler og sauer, med sverdets egg.

Men én av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, som het Abjatar, slapp unna og flyktet etter David.

Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.

Da sa David til Abjatar: Jeg visste det den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg har forvoldt døden til alle i din fars hus.

Bli hos meg, vær ikke redd. For den som står meg etter livet, står deg etter livet. Men hos meg skal du være trygg.