1 Samuelsbok 14:1
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
One day Jonathan, the son of Saul, said to the young man who carried his armor, 'Come, let us cross over to the garrison of the Philistines on the other side.' But he did not tell his father.
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
Og det hændte sig en Dag, at Jonathan, Sauls Søn, sagde til den unge Karl, som bar hans Vaaben: Gak med, saa ville vi gaae over til Philisternes Besætning, som er paa hiin Side; og han gav sin Fader det ikke tilkjende.
Now it came to pass upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armour, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on the other side. But he told not his father.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.
On a certain day, Jonathan the son of Saul said to the young man who carried his armor, "Come, let us go over to the Philistines' garrison on the other side." But he did not tell his father.
Now it came to pass upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armour, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on the other side. But he told not his father.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
Now it fell upon a day,{H3117} that Jonathan{H3129} the son{H1121} of Saul{H7586} said{H559} unto the young man{H5288} that bare{H5375} his armor,{H3627} Come,{H3212} and let us go over{H5674} to the Philistines'{H6430} garrison,{H4673} that is on yonder side.{H5676} But he told{H5046} not his father.{H1}
Now it came to pass upon a day{H3117}, that Jonathan{H3129} the son{H1121} of Saul{H7586} said{H559}{(H8799)} unto the young man{H5288} that bare{H5375}{(H8802)} his armour{H3627}, Come{H3212}{(H8798)}, and let us go over{H5674}{(H8799)} to the Philistines{H6430}' garrison{H4673}, that is on the other side{H5676}{H1975}. But he told{H5046}{(H8689)} not his father{H1}.
It fortuned at ye same tyme, yt Ionathas sayde vnto his lad which was his wapen bearer: Come, let vs go ouer to the Philistynes watch yt lyeth aboue, & he tolde not his father.
Then on a day Ionathan the sonne of Saul sayde vnto the yong man that bare his armour, Come and let vs goe ouer towarde the Philistims garison, that is yonder on the other side, but he tolde not his father.
Then on a time Ionathan the sonne of Saul sayde vnto his young man that bare his harnesse: Come, & let vs go ouer to the Philistines garison that are yonder on the other syde: and he tolde not his father.
¶ Now it came to pass upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armour, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that [is] on the other side. But he told not his father.
Now it fell on a day, that Jonathan the son of Saul said to the young man who bore his armor, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on yonder side. But he didn't tell his father.
And the day cometh that Jonathan son of Saul saith unto the young man bearing his weapons, `Come, and we pass over unto the station of the Philistines, which `is' on the other side of this;' and to his father he hath not declared `it'.
Now it fell upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armor, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on yonder side. But he told not his father.
Now one day Jonathan, the son of Saul, said to the young man who was with him, looking after his arms, Come, let us go over to the Philistine force over there. But he said nothing to his father.
Now it fell on a day, that Jonathan the son of Saul said to the young man who bore his armor, "Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on the other side." But he didn't tell his father.
Then one day Jonathan son of Saul said to his armor bearer,“Come on, let’s go over to the Philistine garrison that is opposite us.” But he did not let his father know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Med ham var det omkring seks hundre mann.
3 Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt.
4 Mellom passene som Jonatan ønsket å krysse for å nå filisternes garnison, var det en klippe på den ene siden og en klippe på den andre siden. Den ene het Bozes, og den andre het Sene.
5 Den ene klippen reiste seg mot nord, rett overfor Mikmas, og den andre mot sør, rett overfor Geba.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
7 Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske.
8 Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
11 Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.
12 Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.
17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
9 Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?
10 David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.
12 Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?
13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
21 Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
2 valgte Saul seg ut tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.
3 Jonatan slo Philisternes garnison i Geba, og filistrene hørte om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: «La hebreerne høre det!»
22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.
23 Filisternes garnison dro ut til passet ved Mikmas.
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
39 Men gutten visste ikke noe om saken, bare Jonatan og David visste.
40 Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.
27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
16 Saul, Jonatan hans sønn og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene slo leir i Mikmas.
6 Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg traff tilfeldig på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, og vognene og rytterne befant seg rett bak ham.
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
16 Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
1 Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
2 Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.
29 Jonatan sa: Min far har brakt uhell over landet. Se, hvordan mine øyne har blitt lysere fordi jeg smakte litt av denne honningen.
30 Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
42 Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.
43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.
4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.
37 Da spurte Saul Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men den dagen svarte han ham ikke.
18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkishua, Sauls sønner.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.