1 Samuelsbok 20:39

Norsk oversettelse av ASV1901

Men gutten visste ikke noe om saken, bare Jonatan og David visste.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    40 Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.

    41 Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.

    42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.

  • 81%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.

    34 Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.

    36 Han sa til gutten: Løp, finn pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.

    37 Da gutten kom til stedet der pilen lå som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?

    38 Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask, bli ikke stående. Jonatans gut samlet pilene og kom til sin herre.

  • 1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.

  • 76%

    9 Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?

    10 David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?

    11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.

    12 Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?

    13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 74%

    4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

    5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

  • 73%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?

    2 Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3 David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.

    4 Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.

  • 3 Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt.

  • 73%

    1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.

  • 73%

    17 Jonathan og Ahimaas ble ved En-Rogel; en pike pleide å gå og fortelle dem, og de gikk og fortalte kong David; for de kunne ikke bli sett når de kom inn i byen.

    18 Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom: og begge to gikk bort i all hast og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gårdsplassen; og de gikk ned der.

  • 39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.

  • 73%

    17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»

    18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.

  • 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.

  • 22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.

  • 17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.

  • 71%

    12 Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.

  • 7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 8 Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.

  • 4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.

  • 19 Når du har ventet tre dager, skal du skynde deg ned og dra til stedet der du gjemte deg den gang det var uheldig, og bli der ved Etselsteinen.

  • 70%

    55 Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mannen? Abner sa: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.

    56 Kongen sa: Spør etter hvis sønn denne unggutten er.

  • 1 Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 70%

    27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

    28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

  • 43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.

  • 22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.