1 Samuelsbok 14:6
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."
Jonathan sa til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til de uomskårne filisterne. Kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få."
Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje Herren vil vise oss velvilje, for det er ingen hindring for Herren å gi seier enten ved mange eller ved få.»
Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.
Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»
Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.
Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
Jonathan said to the young man who carried his armor, 'Come, let us cross over to the garrison of these uncircumcised men. Perhaps the Lord will act on our behalf, for nothing can hinder the Lord from saving, whether by many or by few.'
Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
Og Jonathan sagde til den unge Karl, som bar hans Vaaben: Kom, saa ville vi gaae over til disses Besætning, som have Forhud, maaskee Herren udretter (Noget) for os; thi hos Herren er ingen Forhindring at frelse ved Mange eller ved Faa.
And Jonathan said to the young man that bare his armour, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that the LORD will work for us: for there is no restraint to the LORD to save by many or by few.
Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'
Jonathan said to the young man who carried his armor, "Come, let us go over to the garrison of these uncircumcised; it may be that the LORD will work for us, for there is no restraint to the LORD to save by many or by few."
And Jonathan said to the young man that bare his armour, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that the LORD will work for us: for there is no restraint to the LORD to save by many or by few.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til forlegningen til disse uomskårne; kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse med mange eller med få.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.»
Jonathan sa til sin unge våpenbærer: La oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren hjelpe oss, for ingenting hindrer Herren i å gi seier, enten det er få eller mange.
And Jonathan{H3083} said{H559} to the young man{H5288} that bare{H5375} his armor,{H3627} Come,{H3212} and let us go over{H5674} unto the garrison{H4673} of these uncircumcised:{H6189} it may be that Jehovah{H3068} will work{H6213} for us; for there is no restraint{H4622} to Jehovah{H3068} to save{H3467} by many{H7227} or by few.{H4592}
And Jonathan{H3083} said{H559}{(H8799)} to the young man{H5288} that bare{H5375}{(H8802)} his armour{H3627}, Come{H3212}{(H8798)}, and let us go over{H5674}{(H8799)} unto the garrison{H4673} of these uncircumcised{H6189}: it may be that the LORD{H3068} will work{H6213}{(H8799)} for us: for there is no restraint{H4622} to the LORD{H3068} to save{H3467}{(H8687)} by many{H7227} or by few{H4592}.
And Ionathas sayde vnto his wapen bearer: Come, let vs go ouer to ye watch of these vncircumcised, peraduenture the LORDE shall worke with vs, For it is no harde matter for the LORDE to helpe by many or by fewe.
And Ionathan saide to the yong man that bare his armour, Come, and let vs goe ouer vnto the garison of these vncircumcised: it may be that the Lord will worke with vs: for it is not hard to the Lord to saue with many, or with fewe.
And Ionathan sayd to the young man that bare his harnesse: Come, and let vs go ouer vnto the garison of these vncircumcised, it may be that the Lorde will worke with vs: for it is no hardnesse with the Lord to saue either in manie or in fewe.
And Jonathan said to the young man that bare his armour, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that the LORD will work for us: for [there is] no restraint to the LORD to save by many or by few.
Jonathan said to the young man who bore his armor, Come, and let us go over to the garrison of these uncircumcised: it may be that Yahweh will work for us; for there is no restraint to Yahweh to save by many or by few.
And Jonathan saith unto the young man bearing his weapons, `Come, and we pass over unto the station of these uncircumcised; it may be Jehovah doth work for us, for there is no restraint to Jehovah to save by many or by few.'
And Jonathan said to the young man that bare his armor, Come, and let us go over unto the garrison of these uncircumcised: it may be that Jehovah will work for us; for there is no restraint to Jehovah to save by many or by few.
And Jonathan said to his young servant who had his arms, Come, let us go over to the armies of these men who have no circumcision: it may be that the Lord will give us help, for there is no limit to his power; the Lord is able to give salvation by a great army or by a small band.
Jonathan said to the young man who bore his armor, "Come, and let us go over to the garrison of these uncircumcised. It may be that Yahweh will work for us; for there is no restraint on Yahweh to save by many or by few."
Jonathan said to his armor bearer,“Come on, let’s go over to the garrison of these uncircumcised men. Perhaps the LORD will intervene for us. Nothing can prevent the LORD from delivering, whether by many or by a few.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske.
8 Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
11 Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.
12 Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.
14 Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren hans utførte, var omkring tjue menn, innenfor omtrent en halv fures lengde i et jorde.
15 Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
2 Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Med ham var det omkring seks hundre mann.
3 Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt.
17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis sannheten. Og Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket slapp unna.
44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
5 Den ene klippen reiste seg mot nord, rett overfor Mikmas, og den andre mot sør, rett overfor Geba.
11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.
2 valgte Saul seg ut tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.
3 Jonatan slo Philisternes garnison i Geba, og filistrene hørte om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: «La hebreerne høre det!»
26 David sa til de mennene som sto ved siden av ham: Hva skal bli gjort med den mannen som slår denne filisteren og tar bort skam fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, som han trosses hærstyrkene til den levende Gud?
21 Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.
39 Men gutten visste ikke noe om saken, bare Jonatan og David visste.
40 Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.
13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
13 Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
36 Din tjener har slått både løven og bjørnen, og denne uomskårne filisteren skal være som en av dem, fordi han har trosset den levende Guds hær.
37 David sa: Herren som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, han vil frelse meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.
30 Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.
32 David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
6 Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg traff tilfeldig på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, og vognene og rytterne befant seg rett bak ham.
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
10 Men hvis du er redd for å gå ned, ta med din tjener Pura og gå ned til leiren.
45 David sa til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastevåpen, men jeg kommer mot deg i navnet til Herre Allhærs Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har trosset.
36 Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte blant dem til morgengryet inntrer, og la oss ikke etterlate en eneste blant dem. De sa: Gjør alt som synes godt for deg. Presten sa: La oss komme nær til Gud.
12 Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.
4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.
37 Da gutten kom til stedet der pilen lå som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?
4 Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.
4 Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»