1 Samuelsbok 14:36
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte blant dem til morgengryet inntrer, og la oss ikke etterlate en eneste blant dem. De sa: Gjør alt som synes godt for deg. Presten sa: La oss komme nær til Gud.
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte blant dem til morgengryet inntrer, og la oss ikke etterlate en eneste blant dem. De sa: Gjør alt som synes godt for deg. Presten sa: La oss komme nær til Gud.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry, og la oss ikke la én av dem slippe unna! De sa: Gjør det som synes godt for deg. Men presten sa: La oss tre fram for Gud.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»
Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
Og Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og ta byttet fra dem til morgenlys, og la oss ikke la en eneste av dem være igjen." Og de svarte: "Gjør hva som synes godt for deg." Da sa presten: "La oss gå nærmere til Gud."
Så sa Saul: «La oss dra ned etter filisterne i natt og røve dem til morgenen lyser, uten å la noen bli igjen.» Folket svarte: «Gjør som du finner best.» Men presten sa: «Vi bør først rådføre oss med Gud.»
Saul sa: «La oss dra ned etter filistrene i natt og plyndre dem til morgengry, uten å la noen bli igjen blant dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud her.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem helt frem til morgengry, og la oss ikke etterlate en eneste mann av dem.» Og de svarte: «Gjør det som virker rett for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."
Saul said, 'Let us go down after the Philistines by night and plunder them until dawn. Let us not leave one of them alive.' They replied, 'Do whatever seems best to you.' But the priest said, 'Let us inquire of God here.'
Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
Og Saul sagde: Lader os drage ned efter Philisterne inat og røve dem, indtil det bliver lys Morgen, og vi ville ikke lade en Mand af dem blive tilovers; og de sagde: Gjør alt det, som er godt for dine Øine; men Præsten sagde: Lader os holde os nær hid til Gud.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul sa: 'La oss gå ned etter filisterne om natten, herje dem til morgenlyset, og ikke la en mann bli tilbake.' De sa: 'Gjør hva som synes godt for deg.' Da sa presten: 'La oss komme nær Gud.'
Saul said, "Let us go down after the Philistines by night and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man among them." They said, "Do whatever seems good to you." Then the priest said, "Let us draw near to God here."
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte fra dem til morgenlyset, og la oss ikke etterlate en mann av dem. De sa: Gjør hva som synes godt for deg. Da sa presten: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: «La oss stige ned etter filisterne om natten og ta dem til bytte til morgengryet. La oss ikke etterlate en eneste av dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Men presten sa: «La oss først tre nær til Gud.»
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne om natten og ødelegge dem til morgenen kommer. Gjør det som synes riktig for deg, sa folket. Da sa presten: La oss nærme oss Gud.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul sayde: Let vs go downe after the Philistynes, by nighte, and spoyle them tyll it be cleare mornynge, that we let none escape. They answered: Do what so euer pleaseth the. But the prest sayde: Let vs go nye here vnto God.
And Saul saide, Let vs goe downe after the Philistims by night, and spoyle them vntill the morning shine, and let vs not leaue a man of them; they saide, Doe whatsoeuer thou thinkest best. Then saide the Priest, Let vs drawe neere hither vnto God.
And Saul sayde: Let vs go downe after the Philistines by night, and spoyle them, vntil it be day in the morning, and let vs not leaue one man of them. And they sayde: Do whatsoeuer thou thinkest best. Then sayde the priest: Let vs come hyther vnto God.
¶ And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. They said, Do whatever seems good to you. Then said the priest, Let us draw near here to God.
And Saul saith, `Let us go down after the Philistines by night, and we prey upon them till the light of the morning, and leave not a man of them.' And they say, `All that is good in thine eyes do.' And the priest saith, `Let us draw near hither unto God.'
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, attacking them till the morning, till there is not a man of them living. And they said, Do whatever seems right to you. Then the priest said, Let us come near to God.
Saul said, "Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them." They said, "Do whatever seems good to you." Then the priest said, "Let us draw near here to God."
Saul said,“Let’s go down after the Philistines at night; we will rout them until the break of day. We won’t leave any of them alive!” They replied,“Do whatever seems best to you.” But the priest said,“Let’s approach God here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Da spurte Saul Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men den dagen svarte han ham ikke.
38Saul sa: Kom hit, alle folkelederne, og få vite og se hvilken synd som er begått i dag.
34Saul sa: Spred dere blant folket og si til dem: Bring hver mann sin okse, og hver mann sin sau, og slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. Hver mann brakte da sin okse med den natten og slaktet dem der.
17Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
18Saul sa til Ahia: Bring hit Guds ark. På den tiden var Guds ark med Israels barn.
19Mens Saul snakket med presten, fortsatte tumulten i filisternes leir å vokse og ble kraftigere. Saul sa til presten: Ta hånden tilbake!
40Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis sannheten. Og Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket slapp unna.
15Saul svarte: De har ført dem fra amalekittene; for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet.
16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han svarte ham: Si det.
10Saul sa da til tjeneren sin: Godt sagt; la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
46Så Saul oppga forfølgelsen av filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget sted.
3La oss hente Guds ark tilbake til oss, for i Sauls dager søkte vi ikke den.»
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
2Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Med ham var det omkring seks hundre mann.
3Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
4Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
2Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»
27Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
7Saul sa til tjeneren sin: Men hva skal vi ta med til mannen? Vi har ikke mer brød i våre sekker, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
13Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
10Mennene i Jabesj sa: I morgen skal vi komme ut til dere, så skal dere gjøre med oss hva dere synes er godt.
20Så kom da, konge, etter som ditt hjerte ønsker å komme ned, og vi skal overgi ham i kongens hånd.»
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, tok Sauls kropp og hans sønners kropper fra muren i Bet-Shan, og kom til Jabesj og brente dem der.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
8Så kalte Saul sammen alt folket til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og mennene hans.
12Folket sa til Samuel: Hvem sa: Skal Saul herske over oss? Bring disse mennene hit, så vi kan drepe dem.
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek, presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob, og de kom alle til kongen.
5Saul kom til Amaleks by og la bakhold i dalen.
4Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
12Så jeg sa: ‘Nå vil filistrene komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens gunst.’ Derfor våget jeg meg til å ofre brennofferet.»
6Da spurte David Ahimelek, hetitten, og Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned til Saul med meg i leiren? Og Abisjai svarte: Jeg vil gå ned med deg.
21Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
52Det var en voldsom krig mot filisterne alle Sauls dager, og når Saul så en sterk eller tapper mann, tok han ham til seg.
25Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte dem rundt i hele Israels grenser ved budbringernes hender, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, vil få sine okser gjort slik. Frykten for Herren falt på folket, og de dro ut som én mann.
18Og Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: Det er Herren. La ham gjøre det som synes ham godt.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si til din tjener.» Og Herren sa: «Han vil komme ned.»
1David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
19Saul og alle Israels menn var i Eladalen i kamp med filisterne.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner på Gilboafjellet.
8Det skjedde dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, at de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
27Men en budbringer kom til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisternene har gjort et angrep på landet.»
8Saul forkledde seg, tok på seg andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Man da for meg, jeg ber deg, ved ånden, og bring opp for meg hvem jeg navngir for deg.
4Hele Israel hørte ryktet om at Saul hadde slått filistrenes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filistrene. Folket samlet seg da om Saul i Gilgal.