Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me by bringing me up?" Saul answered, "I am deeply distressed. The Philistines are waging war against me, and God has turned away from me. He no longer answers me, not by prophets or by dreams. Therefore, I have called upon you to tell me what I should do."
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sagde til Saul: Hvorfor gjorde du mig Uro, at du lod hente mig op? da sagde Saul: Jeg er saare angest, thi de Philister stride imod mig, og Gud er vegen fra mig og svarer mig ikke ydermere, hverken formedelst Propheter eller ved Drømme; derfor lod jeg kalde dig, at, du skulde lade mig vide, hvad jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why have you disturbed me, to bring me up? And Saul answered, I am in great distress; for the Philistines make war against me, and God has departed from me and does not answer me anymore, neither by prophets nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller drømmer. Derfor har jeg hentet deg, så du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel saide vnto Saul: Why hast thou disquyeted me, to cause me be broughte vp? Saul sayde: I am sore troubled, the Philistynes fighte against me, & God is departed frome, & geueth me no answere, nether by prophetes ner by dreames: therfore haue I called the, yt thou mightest shewe me, what I shal do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me vp? Then Saul answered, I am in great distresse: for the Philistims make warre against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by Prophetes, neither by dreames: therefore I haue called thee, that thou mayest tell me, what I shall doe.
And Samuel said to Saul: Why hast thou vnquieted me, to make me be brought vp? Saul aunswered: I am sore encumbred, for ye Philistines make warre against me, and God is departed from me, and aunswereth me no more, neither by prophets, nor by dreames: And therefore I haue called thee, that thou mayest tell me what I shall do.
¶ And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel said to Saul, Why have you disquieted me, to bring me up? Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel saith unto Saul, `Why hast thou troubled me, to bring me up?' And Saul saith, `I have great distress, and the Philistines are fighting against me, God hath turned aside from me, and hath not answered me any more, either by the hand of the prophets, or by dreams; and I call for thee to let me know what I do.'
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why have you made me come up, troubling my rest? And Saul in answer said, I am in great danger; for the Philistines are making war on me, and God has gone away from me and will no longer give me any answer, by the prophets or by dreams: so I have sent for you to make clear to me what I am to do.
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me, to bring me up?" Saul answered, "I am very distressed; for the Philistines make war against me, and God has departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do."
Samuel said to Saul,“Why have you disturbed me by bringing me up?” Saul replied,“I am terribly troubled! The Philistines are fighting against me and God has turned away from me. He does not answer me anymore– not by the prophets nor by dreams. So I have called on you to tell me what I should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din motstander?
17Herren har gjort mot deg som han talte ved meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel; Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
12Så jeg sa: ‘Nå vil filistrene komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens gunst.’ Derfor våget jeg meg til å ofre brennofferet.»
11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg bringe opp for deg? Han svarte: Bring opp Samuel for meg.
12Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Men hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud komme opp fra jorden.
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
36Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte blant dem til morgengryet inntrer, og la oss ikke etterlate en eneste blant dem. De sa: Gjør alt som synes godt for deg. Presten sa: La oss komme nær til Gud.
37Da spurte Saul Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men den dagen svarte han ham ikke.
5Når Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv sterkt.
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller ved profeter.
7Da sa Saul til sine tjenere: Let etter en kvinne som har en åndemanersk kraft, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Tjenerne sa til ham: Se, det finnes en kvinne med åndemanersk kraft i En-Dor.
8Saul forkledde seg, tok på seg andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Man da for meg, jeg ber deg, ved ånden, og bring opp for meg hvem jeg navngir for deg.
9Kvinnen sa til ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har ryddet ut åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor legger du da en felle for å ta livet av meg?
10Så kom Herrens ord til Samuel:
11Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke fulgt mine befalinger. Samuel ble vred og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig neste morgen reiste Samuel seg for å møte Saul; og det ble sagt til Samuel: Saul kom til Karmel, og se, han satte opp et monument for seg selv, vendte seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Herren velsigne deg! Jeg har utført Herrens befaling.
14Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
1Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han svarte ham: Si det.
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke gå tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå. Jeg sender deg til Jesse fra Betlehem, for jeg har utvalgt meg en konge blant hans sønner.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Og innby Jesse til offeret, så vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg nevner for deg.
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren; gå opp foran meg til haugstedet, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i hjertet ditt.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
35Samuel så aldri Saul mer til dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
26Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
27Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
14Nå hadde Herrens Ånd forlatt Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham.
15Sauls tjenere sa til ham: Nå ser vi at en ond ånd fra Gud forferder deg.
13Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
19Dessuten vil Herren gi Israel sammen med deg i filisternes hender. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren vil også gi Israels hær i filisternes hender.
20Da falt Saul straks fullstendig til jorden og var meget redd for ordene fra Samuel. Det var ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og natten.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var svært urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har adlydt din stemme, og jeg har satt mitt liv på spill og lyttet til det du sa til meg.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
15Sauls onkel sa: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
31Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
19Mens Saul snakket med presten, fortsatte tumulten i filisternes leir å vokse og ble kraftigere. Saul sa til presten: Ta hånden tilbake!
6Og Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel reiste seg og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men han svarte: Jeg ropte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til leder for sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
15Så gikk Samuel fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som fortsatt var med ham, omkring seks hundre menn.
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: "Hvor er Samuel og David?" Noen svarte: "De er i Naiot i Ramah."