1 Samuelsbok 9:18
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
Saul nærmet seg Samuel i porten og spurte ham: 'Kan du fortelle meg hvor seerens hus er?'
Da gikk Saul bort til Samuel ved porten og sa: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
Da nærmet Saul seg Samuel i porten, og sa: "Fortell meg, jeg ber deg, hvor seerens hus er."
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill, kan du fortelle meg hvor seerens hus er?
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: "Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er."
Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
Saul nærmet seg Samuel ved porten og sa: 'Vær så snill, fortell meg hvor seerens hus ligger.'
Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
Saul nærmet seg Samuel midt i byporten og sa: 'Si meg, hvor er seerens hus?'
Saul approached Samuel at the city gate and asked, "Please tell me where the seer's house is."
Saul gikk opp til Samuel i byporten og spurte: «Kan du si meg hvor seerens hus er?»
Og Saul kom frem til Samuel midt i Porten og sagde: Kjære, kundgjør mig, hvor er Seerens Huus her?
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house is.
Så nærmet Saul seg Samuel i byporten og sa: Vær så snill, fortell meg hvor seerens hus er.
Then Saul drew near to Samuel in the gate and said, Tell me, I pray you, where the seer's house is.
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house is.
Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er.
Saul nærmet seg Samuel i byporten og spurte: 'Kan du fortelle meg hvor seerens hus er?'
Da gikk Saul frem til Samuel i byporten og sa: Vær så snill å veilede meg til seerens hus.
Then came Saul vnto Samuel vnder ye gate, and sayde: Tell me (I praye the) where is the Seers house?
Then went Saul to Samuel in the middes of the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the Seers house is.
Then went Saul to Samuel in the middle of the gate, and sayd: Tell me I pray thee where the sears house is?
¶ Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house [is].
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, Please, where the seer's house is.
And Saul draweth nigh to Samuel in the midst of the gate, and saith, `Declare, I pray thee, to me, where `is' this -- the seer's house?'
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, Tell me, I pray thee, where the seer's house is.
Then Saul came up to Samuel in the doorway of the town and said, Give me directions, if you will be so good, to the house of the seer.
Then Saul drew near to Samuel in the gate, and said, "Please tell me where the seer's house is."
As Saul approached Samuel in the middle of the gate, he said,“Please tell me where the seer’s house is.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren; gå opp foran meg til haugstedet, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i hjertet ditt.
25Da de kom ned fra haugstedet til byen, samtalte Samuel med Saul på hustaket.
26Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
27Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
5Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bekymre seg for eslene og begynner å bli engstelig for oss.
6Men tjeneren svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, en høyt ansett mann; alt han sier, skjer. La oss gå dit, kanskje kan han gi oss råd om veien vi skal ta.
7Saul sa til tjeneren sin: Men hva skal vi ta med til mannen? Vi har ikke mer brød i våre sekker, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?
8Tjeneren svarte Saul igjen og sa: Se, jeg har en fjerdedels sekel sølv i hånden. Det vil jeg gi til Guds mann, så han kan fortelle oss veien vår.
9(Tidligere i Israel, når noen gikk for å spørre Gud, sa de: Kom, la oss gå til seeren; for det som nå kalles profet, ble før kalt seer.)
10Saul sa da til tjeneren sin: Godt sagt; la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
11Da de gikk opp til byen, møtte de unge jenter som skulle hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
12De svarte dem: Ja, han er her. Skynd dere nå, for han har kommet til byen i dag, fordi folket har et offer på haugstedet i dag.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til haugstedet for å spise; for folket spiser ikke før han kommer, fordi han velsigner offeret; deretter spiser de innbudne. Gå opp, for nå vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: "Hvor er Samuel og David?" Noen svarte: "De er i Naiot i Ramah."
16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han svarte ham: Si det.
9Da sa Saul: «Hent brennofferet og fredsofferne til meg.» Og han ofret brennofferet.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel; Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din motstander?
1Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
14Sauls onkel spurte ham og tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: For å lete etter eselene. Da de ikke var å finne, gikk vi til Samuel.
15Sauls onkel sa: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg bringe opp for deg? Han svarte: Bring opp Samuel for meg.
12Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
12Tidlig neste morgen reiste Samuel seg for å møte Saul; og det ble sagt til Samuel: Saul kom til Karmel, og se, han satte opp et monument for seg selv, vendte seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Herren velsigne deg! Jeg har utført Herrens befaling.
14Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
19Det ble meldt til Saul: "Se, David er i Naiot i Ramah."
21Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
22Samuel tok Saul og tjeneren hans og førte dem til gjesterommet og ga dem den fornemste plassen blant dem som var invitert, omkring tretti personer.
23Samuel sa til kokken: Bring den delen som jeg ga deg og ba deg legge til side.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Og innby Jesse til offeret, så vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg nevner for deg.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og sa: Kommer du med fred?
34Så dro Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea.
10Da kom Herren og sto der, og ropte som de andre ganger: Samuel, Samuel! Da sa Samuel: Tal, for din tjener hører.
11Herren sa: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den rette gaten, og spør etter Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saul; for se, han ber.
12Og Saul sa: Hør nå, du sønn av Ahitub! Og han svarte: Her er jeg, herre.
10Så kom Herrens ord til Samuel:
38Saul sa: Kom hit, alle folkelederne, og få vite og se hvilken synd som er begått i dag.
5Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Her er jeg!
10Da sa Samuel alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
7Da sa Saul til sine tjenere: Let etter en kvinne som har en åndemanersk kraft, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Tjenerne sa til ham: Se, det finnes en kvinne med åndemanersk kraft i En-Dor.
8Saul forkledde seg, tok på seg andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Man da for meg, jeg ber deg, ved ånden, og bring opp for meg hvem jeg navngir for deg.