1 Samuelsbok 28:14
Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
Han sa til henne: Hva slags skikkelse har han? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, han er dekket med en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Da spurte han henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Saul forsto da at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet til jorden og tilba.
Da sa han til henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, kledt i en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.
Saul spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'Det er en gammel mann som stiger opp, og han bærer en kappe.' Saul skjønte at det var Samuel, han bøide seg med ansiktet mot jorden og tilba.
Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Og hun svarte: 'Det er en gammel mann som kommer opp, kledd i en kappe.' Da forsto Saul at det virkelig var Samuel, og han falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg i ærbødighet.
Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
"Hvordan ser han ut?" spurte han. Hun svarte: "En gammel mann stiger opp, kledd i en kappe." Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilba.
Saul asked her, "What does he look like?" She replied, "An old man is coming up, and he is wrapped in a robe." Then Saul knew it was Samuel, and he bowed with his face to the ground in reverence.
Saul spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'En gammel mann kommer opp, kledd i en kappe.' Da forstod Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.
Og han sagde til hende: Hvordan er hans Skikkelse? og hun sagde: Der kommer en gammel Mand op, og han er klædt i en Kappe; da fornam Saul, at det var Samuel, og han bøiede sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig.
And he said unto her, What form is he of? And she said, An old man cometh up; and he is covered with a mantle. And Saul perceived that it was Samuel, and he stooped with his face to the ground, and bowed himself.
Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger opp, innhyllet i en kappe. Saul forsto at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
And he said to her, What form does he have? And she said, An old man comes up, and he is covered with a mantle. And Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground.
And he said unto her, What form is he of? And she said, An old man cometh up; and he is covered with a mantle. And Saul perceived that it was Samuel, and he stooped with his face to the ground, and bowed himself.
Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.
Han sa til henne: 'Hvordan ser han ut?' Hun sa: 'En gammel mann stiger opp, kledd i en overklokke.' Saul skjønte at det var Samuel, og bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilbad.
Og han sa til henne: Hvordan ser han ut? Og hun sa: Det er en gammel mann som stiger opp iført en kappe. Og Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og æret ham.
He sayde: How is he shapened? She sayde: There commeth vp an olde man, and is clothed with a longe garment. Then perceaued Saul that it was Samuel, & bowed him selfe downe wt his face to the grounde, and worshiped him.
Then he said vnto her, What facion is hee of? And she answered, An olde man commeth vp lapped in a mantel: and Saul knewe that it was Samuel, and he enclined his face to the grounde, and bowed him selfe.
He saide vnto her againe: What fashion is he of? She aunswered: There cometh vp an olde man with a mantel vpon him. And Saul perceaued that it was Samuel, and he stowped with his face to the ground, and bowed him selfe.
And he said unto her, What form [is] he of? And she said, An old man cometh up; and he [is] covered with a mantle. And Saul perceived that it [was] Samuel, and he stooped with [his] face to the ground, and bowed himself.
He said to her, What form is he of? She said, An old man comes up; and he is covered with a robe. Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground, and did obeisance.
And he saith to her, `What `is' his form?' and she saith, `An aged man is coming up, and he `is' covered with an upper robe;' and Saul knoweth that he `is' Samuel, and boweth -- face to thee earth -- and doth obeisance.
And he said unto her, What form is he of? And she said, An old man cometh up; and he is covered with a robe. And Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground, and did obeisance.
And he said to her, What is his form? And she said, It is an old man coming up covered with a robe. And Saul saw that it was Samuel, and with his face bent down to the earth he gave him honour.
He said to her, "What does he look like?" She said, "An old man comes up. He is covered with a robe." Saul perceived that it was Samuel, and he bowed with his face to the ground, and did obeisance.
He said to her,“What about his appearance?” She said,“An old man is coming up! He is wrapped in a robe!”Then Saul realized it was Samuel, and he bowed his face toward the ground and kneeled down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg bringe opp for deg? Han svarte: Bring opp Samuel for meg.
12Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Men hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud komme opp fra jorden.
7Da sa Saul til sine tjenere: Let etter en kvinne som har en åndemanersk kraft, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Tjenerne sa til ham: Se, det finnes en kvinne med åndemanersk kraft i En-Dor.
8Saul forkledde seg, tok på seg andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Man da for meg, jeg ber deg, ved ånden, og bring opp for meg hvem jeg navngir for deg.
9Kvinnen sa til ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har ryddet ut åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor legger du da en felle for å ta livet av meg?
20Da falt Saul straks fullstendig til jorden og var meget redd for ordene fra Samuel. Det var ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og natten.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var svært urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har adlydt din stemme, og jeg har satt mitt liv på spill og lyttet til det du sa til meg.
22Så jeg ber deg, lytt også til din tjenestekvinne, og la meg få sette fram et stykke brød for deg; spis, så du får styrke når du går din vei.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
9Da sa Saul: «Hent brennofferet og fredsofferne til meg.» Og han ofret brennofferet.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel; Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren; gå opp foran meg til haugstedet, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i hjertet ditt.
2På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg for ham.
12Tidlig neste morgen reiste Samuel seg for å møte Saul; og det ble sagt til Samuel: Saul kom til Karmel, og se, han satte opp et monument for seg selv, vendte seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Herren velsigne deg! Jeg har utført Herrens befaling.
14Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
25Da de kom ned fra haugstedet til byen, samtalte Samuel med Saul på hustaket.
26Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
27Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Og innby Jesse til offeret, så vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg nevner for deg.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og sa: Kommer du med fred?
14De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han svarte ham: Si det.
31Så vendte Samuel tilbake etter Saul, og Saul tilba Herren.
8David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: "Hvor er Samuel og David?" Noen svarte: "De er i Naiot i Ramah."
27Da Samuel vendte seg for å gå, tok Saul tak i fliken av kappens hans, og den revnet.
24Han kastet også av seg klærne, profeterte framfor Samuel og lå der naken hele den dagen og natten. Derfor sier man: "Er også Saul blant profetene?"
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»
1Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
10Da kom Herren og sto der, og ropte som de andre ganger: Samuel, Samuel! Da sa Samuel: Tal, for din tjener hører.
20Saul sendte folk for å hente David. Da de så profetene som profeterte med Samuel som leder, kom Guds ånd over Sauls sendebud, og de profeterte også.
11Da alle som kjente ham fra før så at han profeterte med profetene, sa folket til hverandre: Hva har skjedd med Kisj' sønn? Er også Saul blant profetene?
15Samuel ble liggende til det ble morgen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
17Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
6Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
12Og Saul sa: Hør nå, du sønn av Ahitub! Og han svarte: Her er jeg, herre.
20Arauna så mot David og så kongen og hans tjenere komme mot ham, og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
15Sauls onkel sa: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
5Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.