1 Samuelsbok 28:13
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Men hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud komme opp fra jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Men hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud komme opp fra jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva så du? Kvinnen sa til Saul: Jeg så åndevesener stige opp av jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: 'Ikke vær redd! Men hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom stige opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud stige opp av jorden.
Og kongen sa til henne: "Vær ikke redd; hva så du?" Og kvinnen sa til Saul: "Jeg så ånder stige opp fra jorden."
Kongen sa til henne: Vær ikke redd, men fortell meg hva du ser. Kvinnen svarte: Jeg ser en guddomsvesen stige opp av jorden.
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Fortell meg hva du ser.' Kvinnen sa til Saul: 'Jeg ser et guddommelig vesen stiger opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
Kongen sa til henne: 'Frykt ikke – hva var det du så?' Kvinnen svarte: 'Jeg så en gud komme opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
Kongen sa til henne: "Vær ikke redd! Hva ser du?" Kvinnen svarte: "Jeg ser en gud skriftene stiger opp fra jorden."
The king said to her, "Do not be afraid. What do you see?" The woman said to Saul, "I see a spirit coming up out of the earth."
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom komme opp fra jorden.'
Da sagde Kongen til hende: Frygt ikke, men hvad saae du? og Qvinden sagde til Saul: Jeg saae Guder opstigende af Jorden.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser guder stige opp fra jorden.
And the king said to her, Do not be afraid. What do you see? And the woman said to Saul, I see gods ascending out of the earth.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guds-skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd. Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en gudene komme opp fra jorden.'
Og kongen sa til henne: Vær ikke redd; hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud skikkelse stige opp fra jorden.
And the king{H4428} said{H559} unto her, Be not afraid:{H3372} for what seest{H7200} thou? And the woman{H802} said{H559} unto Saul,{H7586} I see{H7200} a god{H430} coming up{H5927} out of the earth.{H776}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto her, Be not afraid{H3372}{(H8799)}: for what sawest{H7200}{(H8804)} thou? And the woman{H802} said{H559}{(H8799)} unto Saul{H7586}, I saw{H7200}{(H8804)} gods{H430} ascending{H5927}{(H8802)} out of the earth{H776}.
And the kynge sayde vnto her: Feare not, what seist thou? The woman sayde vnto Saul: I se goddes comynge vp out of ye earth?
And the King said vnto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said vnto Saul, I saw gods ascending vp out of the earth.
And the king saide vnto her: Be not afrayd: What sawest thou? The woman saide vnto Saul: I sawe gods ascending vp out of the earth.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
The king said to her, Don't be afraid: for what do you see? The woman said to Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king saith to her, `Do not fear; for what hast thou seen?' and the woman saith unto Saul, `Gods I have seen coming up out of the earth.'
And the king said unto her, Be not afraid: for what seest thou? And the woman said unto Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king said to her, Have no fear: what do you see? And the woman said to Saul, I see a god coming up out of the earth.
The king said to her, "Don't be afraid. For what do you see?" The woman said to Saul, "I see a god coming up out of the earth."
The king said to her,“Don’t be afraid! What have you seen?” The woman replied to Saul,“I have seen a divine spirit coming up from the ground!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
5 Når Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv sterkt.
6 Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved urim eller ved profeter.
7 Da sa Saul til sine tjenere: Let etter en kvinne som har en åndemanersk kraft, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Tjenerne sa til ham: Se, det finnes en kvinne med åndemanersk kraft i En-Dor.
8 Saul forkledde seg, tok på seg andre klær og dro av sted med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Man da for meg, jeg ber deg, ved ånden, og bring opp for meg hvem jeg navngir for deg.
9 Kvinnen sa til ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har ryddet ut åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor legger du da en felle for å ta livet av meg?
10 Saul sverget til henne ved Herren: Så sant Herren lever, vil det ikke ramme deg noen straff for dette.
11 Kvinnen spurte: Hvem skal jeg bringe opp for deg? Han svarte: Bring opp Samuel for meg.
12 Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
20 Da falt Saul straks fullstendig til jorden og var meget redd for ordene fra Samuel. Det var ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og natten.
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var svært urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har adlydt din stemme, og jeg har satt mitt liv på spill og lyttet til det du sa til meg.
22 Så jeg ber deg, lytt også til din tjenestekvinne, og la meg få sette fram et stykke brød for deg; spis, så du får styrke når du går din vei.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
18 Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19 Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren; gå opp foran meg til haugstedet, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i hjertet ditt.
26 Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
27 Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
3 Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
10 Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel; Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
12 Så jeg sa: ‘Nå vil filistrene komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens gunst.’ Derfor våget jeg meg til å ofre brennofferet.»
12 Tidlig neste morgen reiste Samuel seg for å møte Saul; og det ble sagt til Samuel: Saul kom til Karmel, og se, han satte opp et monument for seg selv, vendte seg og dro ned til Gilgal.
13 Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Herren velsigne deg! Jeg har utført Herrens befaling.
14 Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og meget redde.
16 Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han svarte ham: Si det.
14 De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
15 Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
12 Og Saul sa: Hør nå, du sønn av Ahitub! Og han svarte: Her er jeg, herre.
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
6 Kvinnen gikk til sin mann og fortalte ham: «En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, veldig fryktinngytende. Jeg spurte ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
2 Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
5 Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
1 Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
15 Og da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
15 Samuel ble liggende til det ble morgen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
4 Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og sa: Kommer du med fred?
37 Da spurte Saul Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men den dagen svarte han ham ikke.
24 Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si til din tjener.» Og Herren sa: «Han vil komme ned.»
15 Sauls tjenere sa til ham: Nå ser vi at en ond ånd fra Gud forferder deg.
31 Så vendte Samuel tilbake etter Saul, og Saul tilba Herren.
10 Da kom Herren og sto der, og ropte som de andre ganger: Samuel, Samuel! Da sa Samuel: Tal, for din tjener hører.
12 Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.
10 Saul sa da til tjeneren sin: Godt sagt; la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
11 Da de gikk opp til byen, møtte de unge jenter som skulle hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
20 Saul sendte folk for å hente David. Da de så profetene som profeterte med Samuel som leder, kom Guds ånd over Sauls sendebud, og de profeterte også.
7 Saul sa til tjeneren sin: Men hva skal vi ta med til mannen? Vi har ikke mer brød i våre sekker, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?
8 David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.