Det var en mann av Benjamins stamme som het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en velstående benjaminit.

Han hadde en sønn som het Saul, en fremragende og vakker ung mann; blant israelittene fantes det ingen som var vakrere enn han. Fra skuldrene og opp var han høyere enn alle i folket.

Kis, Sauls far, hadde mistet eslene sine. Da sa Kis til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne, stå opp og gå for å lete etter eslene.

De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så dro de gjennom landet Sjalim, men der var de ikke. Deretter dro han gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.

Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter faren min å bry seg om eslene og blir bekymret for oss.

Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann. Han er en høyt aktet mann; alt han sier, slår til. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss veien vi skal gå.

Da sa Saul til tjeneren: Men om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet i våre sekker er brukt opp, og vi har ingen gave å ta med til Guds mann. Hva har vi?

Tjeneren svarte Saul igjen og sa: Se, jeg har her en kvart sekel sølv. Det vil jeg gi Guds mann, så han kan fortelle oss veien.

(Før i tiden i Israel sa man, når noen gikk for å spørre Gud: Kom, la oss gå til seeren; for den som nå kalles profet, ble tidligere kalt seer.)

Da sa Saul til tjeneren: Det er bra; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.

Mens de gikk opp bakken mot byen, møtte de noen unge jenter som gikk ut for å hente vann. De spurte dem: Er seeren her?

De svarte: Ja, det er han; se, han er foran dere. Skynd dere nå, for i dag er han kommet til byen; folket har et offer i dag på offerplassen på høyden.

Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til offerplassen på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Gå derfor opp nå; nettopp på denne tiden vil dere finne ham.

De gikk opp til byen, og da de kom inn i byen, se, da kom Samuel dem i møte, på vei opp til offerplassen på høyden.

Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:

I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.

Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.

Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.

Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerplassen på høyden; i dag skal dere spise sammen med meg, og i morgen skal jeg la deg dra og fortelle deg alt som ligger deg på hjertet.

Når det gjelder eslene som ble borte for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem; de er funnet. Og på hvem er hele Israels forventning rettet? Er det ikke på deg og hele din fars hus?

Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?

Samuel tok Saul og tjeneren hans med seg og førte dem inn i salen og lot dem sitte på det fremste stedet blant de innbudte, som var omkring tretti personer.

Samuel sa til kokken: Kom med stykket jeg ga deg, det jeg sa du skulle legge til side.

Kokken tok opp skulderstykket, med det som hørte til, og satte det foran Saul. Og Samuel sa: Se, dette er det som ble spart! Sett det foran deg og spis; for helt til nå har det vært holdt av til deg, siden jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.

Da de kom ned fra offerplassen på høyden og inn i byen, samtalte Samuel med Saul oppe på taket.

De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de gikk ut sammen, han og Samuel, ut av huset.

Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.