Det var en mann fra Benjamins stamme som het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afia, en benjaminitter, en velstående og mektig mann.

Han hadde en sønn som het Saul, en ung og vakker mann. Ingen blant israelittene var vakrere enn han; fra skuldrene og opp var han høyere enn hele folket.

Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Kis sa da til sønnen sin Saul: Ta med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.

De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men forgjeves. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.

Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.

Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, og mannen er høyt aktet; alt han sier, skjer. La oss nå gå dit, kanskje kan han fortelle oss hvilken vei vi skal gå.

Saul sa til tjeneren sin: Men se, vi går dit—hva skal vi ta med til mannen? Brødet i sekkene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?

Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: Se, i hånden min er en kvart sjekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mann, så vil han fortelle oss vår vei.

(Tidligere i Israel sa en slik når han gikk for å rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som i dag kalles profet, ble tidligere kalt seer.)

Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.

Mens de gikk opp bakkene til byen, traff de noen unge kvinner som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: Er seeren her?

De svarte: Ja, han er her; se, han er foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen, for i dag er det offer for folket på høyden.

Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.

De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.

Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.

Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.

Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?

Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.

Og når det gjelder eselinnene som ble borte for tre dager siden, så sett ikke hjertet ditt på dem, for de er funnet. Og hvem tilhører alt det Israel lengter etter? Er det ikke deg og hele din fars hus?

Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?

Samuel tok da Saul og tjeneren hans og førte dem inn i salen. Han ga dem plass ved hedersplassen blant de innbudte, som var omkring tretti mann.

Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.

Da tok kokken låret, og det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, det som var satt til side, er lagt foran deg. Spis! For det er spart til deg til den fastsatte tiden, da jeg sa: Jeg har innbudt folket. Og Saul spiste sammen med Samuel den dagen.

Deretter gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.

De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.

Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.