Samuel blir gammel; sønnene dømmer urett for vinning

1

Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.

2

Hans førstefødte sønn het Joel, og den andre het Abia; de var dommere i Beer-Sjeba.

3

Men hans sønner fulgte ikke i hans veier. De bøyde av etter urett vinning, tok bestikkelser og fordreide retten.

Israels eldste krever en konge på grunn av sønnene

4

Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

5

De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss til å styre oss, som alle de andre folkene.

Samuel ber; Herren tillater konge men pålegger advarsel

6

Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.

7

Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.

8

Slik som alle de gjerninger de har gjort fra den dag jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag—de forlot meg og tjente andre guder—slik gjør de også mot deg.

9

Hør derfor på dem, men advar dem nøye og la dem få vite hvilken rett kongen som skal herske over dem, vil ha.

Samuel advarer om kongens krav og byrder for folket

10

Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.

11

Han sa: Dette blir den retten kongen som skal herske over dere, vil ha: Han vil ta sønnene deres og sette dem ved vognene sine og blant rytterne sine, og de skal løpe foran vognene hans.

12

Han vil sette dem til høvedsmenn over tusen og over femti. Noen skal pløye åkrene hans og høste inn grøden hans, og noen skal lage våpen til krig og utstyr til vognene hans.

13

Han vil ta døtrene deres til å være salveblandere, kokker og bakere.

14

Han vil ta de beste av åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.

15

Han vil ta tiende av kornet deres og av vingårdene deres og gi det til hoffmennene og tjenerne sine.

16

Han vil ta tjenesteguttene og tjenestejentene deres, de beste unge mennene og eslene deres, og bruke dem i sitt arbeid.

17

Han vil ta tiende av småfeet deres, og dere selv skal bli hans slaver.

18

Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.

Folket avviser advarselen og insisterer på en konge

19

Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei! En konge skal vi ha over oss,

20

så skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.

Samuel legger saken fram; Gud befaler å gi dem konge

21

Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.

22

Da sa Herren til Samuel: Hør på dem, og gi dem en konge. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver mann hjem til sin by.