1 Samuelsbok 9:21
Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?
Da svarte Saul: «Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min familie den ringeste av alle Benjamins familier? Hvorfor har du da talt til meg på denne måten?»
Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
Saul svarte: 'Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste stammen i Israel? Og er ikke min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?'
Saul svarte ved å si: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min familie den minste av alle slektene i Benjamin? Hvorfor taler du slik til meg?»
Og Saul svarte og sa: "Er ikke jeg en benjamitt, av den minste av Israels stammer? Og min familie er den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du så til meg?"
Saul svarte: Er jeg ikke en benjaminit fra den minste av Israels stammer? Min slekt er den minste av alle familiene i Benjamin. Hvorfor taler du til meg på denne måten?
Saul svarte: "Er jeg ikke en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du talt til meg slik?"
Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie den minste av alle i Benjamin? Hvorfor taler du da slik til meg?'
Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?
Saul svarte: 'Er jeg ikke en benjaminit, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektsgruppene i Benjamin? Hvorfor taler du slik til meg?'
Saul answered, "Am I not a Benjamite, from the smallest of the tribes of Israel? And is not my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? Why do you speak to me this way?"
Saul svarte: «Er ikke jeg en benjaminitter, fra en av de minste stammene i Israel, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?»
Og Saul svarede og sagde: Er ikke jeg en Benjaminit af de mindste af Israels Stammer? og min Slægt er mindre end alle Benjamins Stammes Slægter, og hvorfor har du talet til mig paa denne Maade?
And Saul answered and said, Am not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou so to me?
Saul svarte: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
And Saul answered and said, Am I not a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? why then do you speak so to me?
And Saul answered and said, Am not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou so to me?
Saul svarte: Er ikke jeg en benjaminitter, av den minste av Israels stammer? Og min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du til meg på denne måten?
Saul svarte: 'Jeg er vel en benjamitt, fra den minste av Israels stammer, og min familie er den minste av alle familier i Benjamins stamme. Hvorfor taler du slik til meg?'
Og Saul sa: Er jeg ikke en benjaminitter, den minste av alle Israels stammer? og min familie den minste av familiene i Benjamin? Hvorfor sier du så disse ordene til meg?
Saul answered: Am not I a sonne of Iemini, and of the smallest trybe, and my kynred the leest amonge all the kynreds of ye trybe of BenIamin? Why speakest thou so the vnto me?
But Saul answered, and said, Am not I the sonne of Iemini of the smallest tribe of Israel? and my familie is the least of all the families of the tribe of Beniamin. Wherefore then speakest thou so to me?
But Saul aunswered and sayde: Am not I the sonne of a Ieminite, of the smallest tribe of Israel? and my kinred is the lest of all the kinredes of the tribe of Beniamin? Wherfore then speakest thou so to me?
And Saul answered and said, [Am] not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou so to me?
Saul answered, Am I not a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? why then speak you to me after this manner?
And Saul answereth and saith, `Am not I a Benjamite -- of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? and why hast thou spoken unto me according to this word?'
And Saul answered and said, Am not I a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? and my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? wherefore then speakest thou to me after this manner?
And Saul said, Am I not a man of Benjamin, the smallest of all the tribes of Israel? and my family the least of the families of Benjamin? why then do you say these words to me?
Saul answered, "Am I not a Benjamite, of the smallest of the tribes of Israel? And my family the least of all the families of the tribe of Benjamin? Why then do you speak to me like this?"
Saul replied,“Am I not a Benjaminite, from the smallest of Israel’s tribes, and is not my family clan the smallest of all the clans in the tribe of Benjamin? Why do you speak to me in this way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
8så dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har avslørt for meg at sønnen min har inngått en pakt med Isais sønn, og ingen av dere er bedrøvet for min skyld eller forteller meg at sønnen min har oppviglet tjeneren min mot meg, for å ligge i bakhold som i dag.
58Saul spurte ham: Hvem er du sønn av, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
18Og David sa til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
16I morgen på denne tid vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse folket mitt fra filistrenes hånd, for jeg har sett til folket mitt, fordi deres rop har nådd meg.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren; gå opp foran meg til haugstedet, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i hjertet ditt.
20Når det gjelder eslene som du mistet for tre dager siden, trenger du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem er det alle i Israel ønsker? Er det ikke deg og hele din fars hus?
20Så førte Samuel Israels stammer fram, og Benjamins stamme ble valgt.
21Han førte Benjamins stamme nærmere etter familiene deres, og Matri-familien ble valgt, og Saul, Kisjs sønn, ble valgt. Men da de lette etter ham, kunne de ikke finne ham.
22De spurte Herren videre: Er det enda en mann som skal komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant utstyret.
1Det var en mann fra Benjamin som het Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah av Benjamins stamme, en mektig kriger.
2Han hadde en sønn ved navn Saul, en ung og vakker mann; blant Israels barn fantes det ingen vakrere enn ham: fra skuldrene og opp var han høyere enn noen av folket.
3Eslene til Kish, Sauls far, var bortkommet. Og Kish sa til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne og dra av sted for å finne eslene.
4De dro gjennom Efraims fjelland og gjennom landet Shalisha, men de fant dem ikke. Så dro de gjennom landet Sha'alim, men heller ikke der var de å finne. De dro videre til Benjamins land, men fant dem ikke.
5Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bekymre seg for eslene og begynner å bli engstelig for oss.
17Samuel sa: Da du var liten i egne øyne, ble du ikke gjort til overhode over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
22Samuel tok Saul og tjeneren hans og førte dem til gjesterommet og ga dem den fornemste plassen blant dem som var invitert, omkring tretti personer.
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min slekt er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
17Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
21Og Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.»
7Da han snudde seg, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
12Og Saul sa: Hør nå, du sønn av Ahitub! Og han svarte: Her er jeg, herre.
13Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
23Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, ettersom jeg er en fattig mann og høyt lavt?
14Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, ettersom mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og feilet storveis.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mannen? Abner sa: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
56Kongen sa: Spør etter hvis sønn denne unggutten er.
5Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
12En av de tilstedeværende svarte: Hvem er deres far? Slik ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene?
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
8Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
30Da sa han: Jeg har syndet, men gi meg nå ære foran mitt folks eldste og foran Israel. Vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
2Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn),
21Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, for en periode av førti år.
29Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.
2Og han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke det dere har sanket av druer i Efraim bedre enn hele innhøstingen i Abieser?
15Sauls onkel sa: Fortell meg, hva sa Samuel til dere?
11Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
15Så gikk Samuel fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som fortsatt var med ham, omkring seks hundre menn.
8Han sto og ropte til Israels hær: Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg.
8Han kastet seg ned og sa: Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?
21Kvinnen kom til Saul og så at han var svært urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har adlydt din stemme, og jeg har satt mitt liv på spill og lyttet til det du sa til meg.
16Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet opp sin røst og gråt.