I morgen på denne tid vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse folket mitt fra filistrenes hånd, for jeg har sett til folket mitt, fordi deres rop har nådd meg.
I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.
«I morgen ved denne tiden sender jeg til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, for ropet deres er kommet til meg.»
Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
'I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel. Han skal redde mitt folk fra filisterne, for jeg har sett mitt folk og deres rop har nådd meg.'
«Imorgen ved denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filisterne. For jeg har sett mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til å være kaptein over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd; for jeg har sett på mitt folk, fordi deres rop har kommet til meg.
I morgen, ved denne tiden, skal jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, for dets rop har nådd meg.
"I morgen på denne tiden vil jeg sende en mann til deg fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filisternes hender. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg."
I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
«I morgen, omtrent nå, vil jeg sende deg en mann fra Benjamin, og du skal salve ham til å bli leder over mitt folk Israel, så han kan redde dem fra filisternes hender. Jeg har sett på mitt folk, for deres rop har nådd meg.»
I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
'I morgen, ved denne tid, vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg.'
"About this time tomorrow, I will send you a man from the land of Benjamin. You shall anoint him as ruler over my people Israel. He will deliver my people from the hand of the Philistines, for I have seen my people and their cry has reached me."
«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
Ved denne Tid imorgen vil jeg sende til dig en Mand af Benjamins Land, og du skal salve ham til en Fyrste over mit Folk Israel, og han skal frelse mit Folk af Philisternes Haand; thi jeg har seet til mit Folk, efterdi dets Skrig er kommet for mig.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
I morgen ved denne tiden vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har vendt øyne mot mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people from the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry has come to me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk fordi deres rop har nådd meg.
'I morgen ved denne tid sender jeg deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over Mitt folk Israel, og han skal frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett Mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.'
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og over ham skal du helle hellig olje, gjøre ham til hersker over mitt folk Israel, og han vil frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folks sorg, hvis rop har nådd meg.
To-morrow{H4279} about this time{H6256} I will send{H7971} thee a man{H376} out of the land{H776} of Benjamin,{H1144} and thou shalt anoint{H4886} him to be prince{H5057} over my people{H5971} Israel;{H3478} and he shall save{H3467} my people{H5971} out of the hand{H3027} of the Philistines:{H6430} for I have looked{H7200} upon my people,{H5971} because their cry{H6818} is come{H935} unto me.
To morrow{H4279} about this time{H6256} I will send{H7971}{(H8799)} thee a man{H376} out of the land{H776} of Benjamin{H1144}, and thou shalt anoint{H4886}{(H8804)} him to be captain{H5057} over my people{H5971} Israel{H3478}, that he may save{H3467}{(H8689)} my people{H5971} out of the hand{H3027} of the Philistines{H6430}: for I have looked{H7200}{(H8804)} upon my people{H5971}, because their cry{H6818} is come{H935}{(H8804)} unto me.
Tomorow aboute this tyme wyll I sende a man vnto the out of the lode of BenIamin, him shalt thou anoynte to be prynce ouer my people of Israel, that he maye delyuer my people from the hande of the Philistynes: for I haue loked vpon my people, and their crye is come before me.)
To morow about this time I will send thee a man out of the land of Beniamin: him shalt thou anoint to be gouernour ouer my people Israel, that he may saue my people out of the hands of the Philistims: for I haue looked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morowe this tyme I wyll sende thee a man out of the lande of Beniamin, him shalt thou annoynt to be captaine ouer my people Israel, that he may saue my people out of ye handes of the Philistines: for I haue loked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him [to be] captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry is come to me.
`At this time tomorrow, I send unto thee a man out of the land of Benjamin -- and thou hast anointed him for leader over My people Israel, and he hath saved My people out of the hand of the Philistines; for I have seen My people, for its cry hath come in unto Me.'
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man from the land of Benjamin, and on him you are to put the holy oil, making him ruler over my people Israel, and he will make my people safe from the hands of the Philistines: for I have seen the sorrow of my people, whose cry has come up to me.
"Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry has come to me."
“At this time tomorrow I will send to you a man from the land of Benjamin. You must consecrate him as a leader over my people Israel. He will save my people from the hand of the Philistines. For I have looked with favor on my people. Their cry has reached me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
18 Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19 Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren; gå opp foran meg til haugstedet, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i hjertet ditt.
1 Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
1 Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå. Jeg sender deg til Jesse fra Betlehem, for jeg har utvalgt meg en konge blant hans sønner.
2 Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3 Og innby Jesse til offeret, så vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg nevner for deg.
1 Da tok Samuel oljeflasken og helte den over hodet hans. Han kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom?
2 Når du går fra meg i dag, vil du treffe to menn ved Rachels grav i grensen til Benjamin ved Selsah. De vil si til deg: Eselene du dro for å lete etter er funnet. Din far har sluttet å bekymre seg for eselene og er nå urolig for dere, og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
19 Dessuten vil Herren gi Israel sammen med deg i filisternes hender. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren vil også gi Israels hær i filisternes hender.
6 Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke som mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser på hjertet.
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødmusset, hadde et vakkert ansikt og var pen å se til. Herren sa: Stå opp, salv ham, for det er ham.
13 Samuel tok da oljehornet og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens Ånd kom mektig over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og dro til Rama.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»
23 De løp og hentet ham derfra. Da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
24 Samuel sa til folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det er ingen blant hele folket som han. Hele folket ropte: Leve kongen!
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til leder for sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
15 Så gikk Samuel fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som fortsatt var med ham, omkring seks hundre menn.
9 Da han snudde seg for å gå fra Samuel, gav Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene skjedde den dagen.
17 Samuel sa: Da du var liten i egne øyne, ble du ikke gjort til overhode over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
3 De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere til alle Israels grenser. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg.
4 Budbringerne kom til Gibea, der Saul bodde, og sa disse ordene til folket. Da løftet hele folket sin røst og gråt.
5 Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
1 Det var en mann fra Benjamin som het Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah av Benjamins stamme, en mektig kriger.
2 Også før, da Saul var konge, var det du som førte og ledet Israel. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
2 Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'"
8 Israels barn sa til Samuel: «Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, slik at han frelser oss fra filistrenes hånd.»
1 Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på stemmen deres i alt dere har bedt meg om, og jeg har satt en konge over dere.
13 Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til haugstedet for å spise; for folket spiser ikke før han kommer, fordi han velsigner offeret; deretter spiser de innbudne. Gå opp, for nå vil dere finne ham.
6 Herrens Ånd skal komme mektig over deg, og du skal profetere sammen med dem og bli en annen mann.
6 Da reiste han seg og gikk inn i huset. Han helte oljen over hans hode og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.
21 Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, for en periode av førti år.
18 Da svarte en av de unge mennene og sa: Se, jeg har sett en sønn av Jesse fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig mann og en kriger, klok i tale og pen å se til; og Herren er med ham.
19 Da sendte Saul budbringere til Jesse og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
22 Og Herren sa til Samuel: Hør på deres stemme og innsett en konge for dem. Samuel sa da til Israels menn, Gå hjem hver til sin by.
7 Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
8 Han sto og ropte til Israels hær: Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
26 Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
27 Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
17 Samuel kalte folket sammen for Herren til Mispa.
10 Da sa Samuel alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
20 Så førte Samuel Israels stammer fram, og Benjamins stamme ble valgt.
5 Samuel sa: «Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren.»
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
17 Herren har gjort mot deg som han talte ved meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
10 Hvor er nå din konge, som kan frelse deg i alle dine byer? og dine dommere, om hvem du sa, «Gi meg en konge og fyrster?»