1 Samuelsbok 9:15
Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
Dagen før Saul kom, hadde Herren åpenbart dette for Samuel:
Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:
Nå hadde Herren sagt til Samuel en dag før Saul kom, og sa,
Herren hadde åpenbart til Samuels øre dagen før Saul kom og sagt:
Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
Herren hadde dagen før Sauls ankomst hvisket til Samuel og sagt:
Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
Now the LORD had revealed to Samuel the day before Saul came,
Dagen før Sauls ankomst hadde Herren gjort det kjent for Samuel,
Men Herren havde aabenbaret for Samuels Øre een Dag, førend Saul kom, og sagt:
Now the LORD had told Samuel in his ear a day before Saul came, saying,
Herren hadde røpet for Samuel dagen før Sauls ankomst:
Now the LORD had told Samuel in his ear a day before Saul came, saying,
Now the LORD had told Samuel in his ear a day before Saul came, saying,
Herren hadde åpenbart dette til Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
Dagen før Saul kom, hadde Herren informert Samuel:
Dagen før Saul kom, hadde Guds ord kommet til Samuel, og det sa:
( But the LORDE had opened Samuels eare the daye afore, or euer Saul came, and sayde:
But the Lord had reueiled to Samuel secretly (a day before Saul came) saying,
But the Lorde had tolde Samuel in his eare (a day before Saul came) saying:
Now the LORD had told Samuel in his ear a day before Saul came, saying,
Now Yahweh had revealed to Samuel a day before Saul came, saying,
and Jehovah had uncovered the ear of Samuel one day before the coming of Saul, saying,
Now Jehovah had revealed unto Samuel a day before Saul came, saying,
Now the day before Saul came, the word of God had come to Samuel, saying,
Now Yahweh had revealed to Samuel a day before Saul came, saying,
Now the day before Saul arrived, the LORD had told Samuel:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
16I morgen på denne tid vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse folket mitt fra filistrenes hånd, for jeg har sett til folket mitt, fordi deres rop har nådd meg.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren; gå opp foran meg til haugstedet, for i dag skal dere spise med meg, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som er i hjertet ditt.
10Så kom Herrens ord til Samuel:
11Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke fulgt mine befalinger. Samuel ble vred og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig neste morgen reiste Samuel seg for å møte Saul; og det ble sagt til Samuel: Saul kom til Karmel, og se, han satte opp et monument for seg selv, vendte seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Herren velsigne deg! Jeg har utført Herrens befaling.
14Men Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og rautingen av storfe som når mine ører?
16Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Og han svarte ham: Si det.
17Samuel sa: Da du var liten i egne øyne, ble du ikke gjort til overhode over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til haugstedet for å spise; for folket spiser ikke før han kommer, fordi han velsigner offeret; deretter spiser de innbudne. Gå opp, for nå vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
23Samuel sa til kokken: Bring den delen som jeg ga deg og ba deg legge til side.
24Kokken tok opp låret og det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, det er det som er holdt av. Sett det foran deg og spis, for det er holdt av til deg til denne tid; jeg har jo invitert folket. Saul spiste da med Samuel den dagen.
25Da de kom ned fra haugstedet til byen, samtalte Samuel med Saul på hustaket.
26Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
27Da de nærmet seg bykanten, sa Samuel til Saul: Be tjeneren gå foran oss (og han gikk videre), men stå stille en stund, så jeg kan la deg høre Guds ord.
1Og Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå. Jeg sender deg til Jesse fra Betlehem, for jeg har utvalgt meg en konge blant hans sønner.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Og innby Jesse til offeret, så vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg nevner for deg.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og sa: Kommer du med fred?
9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg. Hvis han roper på deg, si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på sitt sted.
10Da kom Herren og sto der, og ropte som de andre ganger: Samuel, Samuel! Da sa Samuel: Tal, for din tjener hører.
6Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
9Da han snudde seg for å gå fra Samuel, gav Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene skjedde den dagen.
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
10Da sa Samuel alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel; Saul gikk ut for å møte ham og hilse på ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
13Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han ga deg. Ellers ville Herren nå ha etablert ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til leder for sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
15Så gikk Samuel fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som fortsatt var med ham, omkring seks hundre menn.
13Samuel tok da oljehornet og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens Ånd kom mektig over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og dro til Rama.
21Samuel hørte alle folkets ord og fortalte dem til Herren.
22Og Herren sa til Samuel: Hør på deres stemme og innsett en konge for dem. Samuel sa da til Israels menn, Gå hjem hver til sin by.
9(Tidligere i Israel, når noen gikk for å spørre Gud, sa de: Kom, la oss gå til seeren; for det som nå kalles profet, ble før kalt seer.)
10Saul sa da til tjeneren sin: Godt sagt; la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
34Så dro Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea.
35Samuel så aldri Saul mer til dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
15Samuel ble liggende til det ble morgen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
1Da tok Samuel oljeflasken og helte den over hodet hans. Han kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom?
7Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
17Herren har gjort mot deg som han talte ved meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
5Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
19Dessuten vil Herren gi Israel sammen med deg i filisternes hender. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren vil også gi Israels hær i filisternes hender.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på stemmen deres i alt dere har bedt meg om, og jeg har satt en konge over dere.
17Samuel kalte folket sammen for Herren til Mispa.