2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
3Og innby Jesse til offeret, så vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg nevner for deg.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og sa: Kommer du med fred?
5Han svarte: Med fred; jeg er kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offeret. Han helliget Jesse og hans sønner og innbød dem til offeret.
6Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
7Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke som mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser på hjertet.
8Da kalte Jesse på Abinadab og lot ham gå forbi Samuel. Men Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
9Så lot Jesse Shammah gå forbi. Samuel sa: Heller ikke denne har Herren utvalgt.
10Jesse lot syv av sine sønner gå forbi Samuel. Men Samuel sa til Jesse: Herren har ikke utvalgt noen av disse.
11Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
12Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødmusset, hadde et vakkert ansikt og var pen å se til. Herren sa: Stå opp, salv ham, for det er ham.
13Samuel tok da oljehornet og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens Ånd kom mektig over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og dro til Rama.