1 Samuelsbok 22:7
Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?
Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere fra Benjamin! Skal også Isais sønn gi dere marker og vingårder, lage dere til høvdinger over tusen og hundre?'
Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
sa Saul til sine tjenere som sto omkring ham: 'Hør nå, dere benjamitter; vil sønnen til Jesse gi dere hver og en åker og vinmarker, og gjøre dere alle til kaptener over tusener og hundre?'
Saul sa til tjenerne sine, som sto omkring ham: "Hør, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle sammen jorder og vingårder eller sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
Saul sa til sine tjenere som sto omkring: "Hør nå, Benjamins sønner! Vil også Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og høvdinger over hundre?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
sa Saul til sine tjenere: «Hør, dere benjamitter! Vil ikke Isais sønn gi hver og en av dere jordlapp og vingård, og gjøre dere til ledere for tusener og hundrere?
sa Saul til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere benjamitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og over hundre?
Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'
Saul said to his servants who stood around him, 'Listen now, men of Benjamin! Will the son of Jesse give all of you fields and vineyards? Will he make all of you commanders of thousands and commanders of hundreds?'
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, Benjamins sønner! Vil Isais sønn gi hver og en av dere marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre?'
Og Saul sagde til sine Tjenere, som stode hos ham: Kjære, hører, I Benjaminiter! skal ogsaa Isai Søn give eder allesammen Agre og Viingaarde, (ja) sætte eder allesammen til Høvedsmænd over Tusinde og Høvedsmænd over Hundrede?
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
sa Saul til sine tjenere som stod omkring ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og hundre?
Then Saul said to his servants that stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands and captains of hundreds;
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, and make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: «Hør nå, dere Benjaminitter! Kommer Isais sønn til å gi dere alle jorder og vingårder? Kommer han til å gjøre dere til høvedsmenn over tusen og høvedsmenn over hundre,
Saul sa til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør her, Benjaminitter! Vil Jesse sønn også gi dere alle marker og vingårder? Vil han sette dere alle til høvdinger over tusen og over hundre?
Saul sa til sine tjenere som sto omkring ham: Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere alle til ledere over hundre og ledere over tusen?
Then sayde Saul vnto his seruauntes that stode by him: Heare ye children of Iemini: Shal the sonne of Isai geue lodes and vynyardes vnto you all, & make you all captaynes ouer thousandes and ouer hudreds,
And Saul said vnto his seruants that stood about him, Heare now, ye sonnes of Iemini, wil the sonne of Ishai giue euery one of you fields & vineyardes: will he make you all captaines ouer thousands, and captaines ouer hundreths:
And Saul sayde vnto his seruauntes that stoode about him, Heare I pray you, ye sonnes of Iemini: will ye sonne of Isai geue euery one of you fieldes and vineyardes, and make you all captaines ouer thousandes and ouer hundredes,
Then Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, [and] make you all captains of thousands, and captains of hundreds;
Saul said to his servants who stood about him, Hear now, you Benjamites; will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
And Saul saith to his servants who are standing by him, `Hear, I pray you, ye Benjamites; also to all of you doth the son of Jesse give fields and vineyards! all of you he doth appoint heads of thousands and heads of hundreds!
And Saul said unto his servants that stood about him, Hear now, ye Benjamites; will the son of Jesse give every one of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Then Saul said to his servants who were there about him, Give ear now, you Benjamites; will the son of Jesse give to every one of you fields and vine-gardens, will he make you all captains of hundreds and captains of thousands;
Saul said to his servants who stood about him, "Hear now, you Benjamites! Will the son of Jesse give everyone of you fields and vineyards, will he make you all captains of thousands and captains of hundreds,
Saul said to his servants who were stationed around him,“Listen up, you Benjaminites! Is Jesse’s son giving fields and vineyards to all of you? Or is he making all of you commanders and officers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8så dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har avslørt for meg at sønnen min har inngått en pakt med Isais sønn, og ingen av dere er bedrøvet for min skyld eller forteller meg at sønnen min har oppviglet tjeneren min mot meg, for å ligge i bakhold som i dag.
12Og Saul sa: Hør nå, du sønn av Ahitub! Og han svarte: Her er jeg, herre.
13Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
21Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
22Samuel tok Saul og tjeneren hans og førte dem til gjesterommet og ga dem den fornemste plassen blant dem som var invitert, omkring tretti personer.
6Saul fikk vite at David og mennene hans var oppdaget. Da satt Saul i Gibea under tamarisktreet i Rama med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.
1Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
22Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.
23Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, ettersom jeg er en fattig mann og høyt lavt?
24Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
25Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
2valgte Saul seg ut tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.
8Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
6la sju menn av hans etterkommere bli overlevert til oss, og vi vil henge dem opp for Herren i Saul, Herrens utvalgtes hjemby, Gibeah. Og kongen sa: Jeg vil gi dem til dere.
40Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
29Fra Benjamins barn, Sauls brødre, tre tusen, for hittil hadde det meste av dem holdt sin troskap til Sauls hus.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til leder for sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
15Så gikk Samuel fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som fortsatt var med ham, omkring seks hundre menn.
58Saul spurte ham: Hvem er du sønn av, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
5Og David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Og Saul satte ham over krigsfolkene, og det var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort, og de gikk hit og dit.
17Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
19Da sendte Saul budbringere til Jesse og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
17Saul sa til sine tjenere: Finn nå en mann som kan spille godt, og før ham til meg.
17Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si til din tjener.» Og Herren sa: «Han vil komme ned.»
12Da sa David: «Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg.»
8Så kalte Saul sammen alt folket til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og mennene hans.
4Og Saul kalte sammen folket og talte dem i Telaim, to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
11Og tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke om ham i dansene sine og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
2Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'"
17Og Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru; bare vær tapper for meg, og strid Herrens kriger. For Saul tenkte, La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd komme over ham.
13Derfor fjernet Saul ham fra seg, og gjorde ham til leder over tusen; og han gikk ut og inn foran folket.
22Saul sendte bud til Jesse og sa: La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
10å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
2Saul oppholdt seg i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Med ham var det omkring seks hundre mann.
11Han sa: Slik vil den kongen være som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sitt bruk, til å kjøre vognene hans og være ryttere; de skal løpe foran vognene hans.
12Han vil sette dem til å være førere over tusen og førere over femti, til å pløye hans åkrer og høste hans avlinger, til å lage hans krigsvåpen og utstyret til vognene hans.
17Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjeners husstands tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere; de krysset Jordan foran kongen.
31Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
19Saul og alle Israels menn var i Eladalen i kamp med filisterne.
5Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
1Det var en mann fra Benjamin som het Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah av Benjamins stamme, en mektig kriger.
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.
7Vær nå sterke og modige, for Saul, deres herre, er død, og Judas hus har også salvet meg til konge over dem.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
38Saul sa: Kom hit, alle folkelederne, og få vite og se hvilken synd som er begått i dag.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mannen? Abner sa: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
7Så holdt David sine menn tilbake med disse ordene, og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.