1 Samuelsbok 8:11
Han sa: Slik vil den kongen være som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sitt bruk, til å kjøre vognene hans og være ryttere; de skal løpe foran vognene hans.
Han sa: Slik vil den kongen være som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sitt bruk, til å kjøre vognene hans og være ryttere; de skal løpe foran vognene hans.
Han sa: Dette er hva kongen som skal råde over dere, vil gjøre: Han vil ta sønnene deres og sette dem i tjeneste hos seg, ved vognene sine og som hestefolk, og noen skal løpe foran vognene hans.
Han sa: Dette blir kongens rett, han som skal råde over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem i sin vognstyrke og blant sine hestfolk, og de skal løpe foran vognene hans.
Han sa: Dette blir den retten kongen som skal herske over dere, vil ha: Han vil ta sønnene deres og sette dem ved vognene sine og blant rytterne sine, og de skal løpe foran vognene hans.
Han sa: 'Dette er hva retten til kongen som skal regjere over dere vil innebære: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å kjøre vogner og være ryttere. De vil løpe foran vognene hans.'
Og han sa: «Dette skal være kongens rettigheter som vil herske over dere: Han vil ta deres sønner og gjøre dem til sine vogndragere og ryttere, og de skal løpe foran vognene hans.
Og han sa: Slik vil kongen som skal regjere over dere, handle: Han vil ta sønnene deres og bruke dem til sine stridsvogner og som ryttere; noen av dem vil løpe foran vognene hans.
Han sa: 'Slik vil atferden være hos kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til seg som soldater og gjøre dem til vognkjørere og ryttere, og de vil måtte løpe foran vognene hans.
Han sa: "Dette vil være kongens rettigheter som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sin tjeneste, i sine vogner og blant sine ryttere. De må løpe foran hans vogner.
Og han sa: Slik vil kongen som skal herske over dere være: Han vil ta deres sønner og sette dem til sin tjeneste, som sine vognmenn og til å løpe foran sine vogner.
Han sa: 'Slik vil det være med kongen som skal herske over dere: Han vil ta deres sønner og stille dem til tjeneste for sine stridsvogner og som sine ryttere, og noen vil løpe foran hans vogner.'
Og han sa: Slik vil kongen som skal herske over dere være: Han vil ta deres sønner og sette dem til sin tjeneste, som sine vognmenn og til å løpe foran sine vogner.
Han sa: "Dette vil være rettighetene til kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å kjøre sine vogner og være ryttere, og de vil løpe foran vognene hans.
He said, 'This is what the king who will reign over you will demand: He will take your sons and assign them to his chariots and horses, and they will run in front of his chariots.
Han sa: 'Dette skal være kongens rett som skal regjere over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem i sine stridsvogner og blant sine ryttere, og de skal løpe foran hans vogn.'
Og han sagde: Denne skal være Kongens Viis, som skal regjere over eder: Han skal tage eders Sønner til at sætte for sig hos sine Vogne og iblandt sine Ryttere, og at de skulle løbe frem for hans Vogn;
And he said, This will be the manner of the king that shall reign over you: He will take your sons, and appoint them for himself, for his chariots, and to be his horsemen; and some shall run before his chariots.
Og han sa: «Dette vil være kongens oppførsel som skal regjere over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sine vogner og gjøre dem til sine ryttere. Noen skal løpe foran hans vogner.
And he said, This will be the manner of the king who shall reign over you: He will take your sons, and appoint them for his own use, for his chariots, and to be his horsemen; and some shall run before his chariots.
And he said, This will be the manner of the king that shall reign over you: He will take your sons, and appoint them for himself, for his chariots, and to be his horsemen; and some shall run before his chariots.
Han sa: «Slik vil kongen være som skal herske over dere: Han vil ta deres sønner og sette dem til å tjene hos seg, som sine vognkjørere og hestefolk; de skal løpe foran hans vogner.
og sa: «Slik vil det være med kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å være blant sine vogner og ryttere, og de skal løpe foran hans vogner.
Han sa: Slik vil den kongen som skal herske over dere være: Han vil ta sønnene deres og gjøre dem til sine tjenere og til ryttere og vognførere i sine krigsvogner, og de skal løpe foran vognene hans.
This shal be the lawe of the kynge yt shal raigne ouer you: Yor sonnes shall he take for his charettes, and for horsmen to runne before his charettes,
And he saide, This shall be the maner of the King that shall reigne ouer you: he will take your sonnes, and appoint them to his charets, and to be his horsemen, and some shall runne before his charet.
And he said: This shal be the maner of the king that shall raigne ouer you, he will take your sonnes and put them to his charets, and make his horsemen of them, to run before his charet.
And he said, This will be the manner of the king that shall reign over you: He will take your sons, and appoint [them] for himself, for his chariots, and [to be] his horsemen; and [some] shall run before his chariots.
He said, This will be the manner of the king who shall reign over you: he will take your sons, and appoint them to him, for his chariots, and to be his horsemen; and they shall run before his chariots;
and saith, `This is the custom of the king who doth reign over you: Your sons he doth take, and hath appointed for himself among his chariots, and among his horsemen, and they have run before his chariots;
And he said, This will be the manner of the king that shall reign over you: he will take your sons, and appoint them unto him, for his chariots, and to be his horsemen; and they shall run before his chariots;
And he said, This is the sort of king who will be your ruler: he will take your sons and make them his servants, his horsemen, and drivers of his war-carriages, and they will go running before his war-carriages;
He said, "This will be the way of the king who shall reign over you: he will take your sons, and appoint them to him, for his chariots, and to be his horsemen; and they shall run before his chariots;
He said,“Here are the policies of the king who will rule over you: He will conscript your sons and put them in his chariot forces and in his cavalry; they will run in front of his chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han vil sette dem til å være førere over tusen og førere over femti, til å pløye hans åkrer og høste hans avlinger, til å lage hans krigsvåpen og utstyret til vognene hans.
13Han vil ta døtrene deres til å lage parfymer, til å koke og til å bake.
14Han vil ta de beste åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.
15Han vil ta tiende av kornet deres og vingårdene deres og gi til sine hoffmenn og tjenere.
16Han vil ta deres mannlige og kvinnelige tjenere, deres beste unge menn og deres esler, og bruke dem til sitt arbeid.
17Han vil ta tiende av saueflokkene deres, og dere skal bli hans tjenere.
18Den dagen skal dere rope på grunn av den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere den dagen.
19Men folket nektet å lytte til Samuel og sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
20slik at vi også kan være som alle andre folkeslag, at vår konge kan dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
21Samuel hørte alle folkets ord og fortalte dem til Herren.
22Og Herren sa til Samuel: Hør på deres stemme og innsett en konge for dem. Samuel sa da til Israels menn, Gå hjem hver til sin by.
4Da samlet alle de eldste i Israel seg og dro til Samuel i Rama;
5de sa til ham: Se, du er gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Gi oss en konge til å dømme oss, slik som alle de andre folkeslagene har.
6Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Så ba Samuel til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg, for de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg som konge over dem.
8Som de alltid har oppført seg fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt til denne dag, da de forlot meg og tjente andre guder, slik gjør de også mot deg.
9Nå skal du lytte til deres stemme, men advare dem strengere og fortelle dem hvordan den kongen som skal herske over dem, vil være.
10Da sa Samuel alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
12Da dere så at Nahasj, kongen av Ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss! Når Herren deres Gud var deres konge.
13Se nå kongen som dere har valgt, den dere har bedt om; se, Herren har satt en konge over dere.
1Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på stemmen deres i alt dere har bedt meg om, og jeg har satt en konge over dere.
14Når du er kommet inn i landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og sier: Jeg vil sette en konge over meg, som alle nasjonene rundt meg,
15skal du sørge for å sette en konge over deg, som Herren din Gud skal velge; en fra blant dine brødre skal du sette som konge over deg; du skal ikke sette en utlending over deg, som ikke er din bror.
16Men han skal ikke ha for mange hester for seg selv, og han skal ikke få folket til å vende tilbake til Egypt for å ha mange hester; for Herren har sagt til dere: Dere skal aldri mer vende tilbake den veien.
1Da Samuel ble gammel, utnevnte han sønnene sine til dommere over Israel.
37Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt som ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
10Hvor er nå din konge, som kan frelse deg i alle dine byer? og dine dommere, om hvem du sa, «Gi meg en konge og fyrster?»
12Folket sa til Samuel: Hvem sa: Skal Saul herske over oss? Bring disse mennene hit, så vi kan drepe dem.
7Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
17Herren har gjort mot deg som han talte ved meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
19Dessuten vil Herren gi Israel sammen med deg i filisternes hender. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren vil også gi Israels hær i filisternes hender.
1Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte dem rundt i hele Israels grenser ved budbringernes hender, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, vil få sine okser gjort slik. Frykten for Herren falt på folket, og de dro ut som én mann.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
4Jeg vil gi barn til å være deres fyrster, og spedbarn skal herske over dem.
9Men av Israels barn gjorde Salomo ingen tjenere for sitt arbeid; de var krigere, hans befal og høvdinger over hans vogner og hestfolk.
7Og av dine sønner som skal komme fra deg, som du skal få, skal de ta bort; og de skal bli evnukker i kongens palass i Babylon.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som har reddet dere fra alle ulykkene og nødene deres, og sagt: Sett en konge over oss! Så still dere nå opp for Herren etter stammene og etter tusenvis.
24Samuel sa til folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det er ingen blant hele folket som han. Hele folket ropte: Leve kongen!
25Så fortalte Samuel folket kongedømmets rettigheter og skrev det i en bok, og la det fram for Herren. Samuel sendte så hele folket hjem, hver til sitt hus.
8Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånd; den som kommer innenfor rekken, skal drepes. Dere skal være med kongen når han går ut og når han kommer inn.
18Og noe av ditt kjødelige avkom, som du skal få, skal de ta bort, og de skal bli evnukker i kongen av Babylons palass.»
2Også før, da Saul var konge, var det du som førte og ledet Israel. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
35Så skal dere følge etter ham, og han skal komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og over Juda.
1Da tok Samuel oljeflasken og helte den over hodet hans. Han kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom?
4For hvis dere virkelig gjør dette, skal det komme konger gjennom portene til dette huset, som sitter på Davids trone, kjørende i vogner og på hester, han, hans tjenere og hans folk.
28Da sa Samuel til ham: Herren har revet kongedømmet fra deg i dag, og har gitt det til en av dine naboer som er bedre enn deg.
6la sju menn av hans etterkommere bli overlevert til oss, og vi vil henge dem opp for Herren i Saul, Herrens utvalgtes hjemby, Gibeah. Og kongen sa: Jeg vil gi dem til dere.
11Og det skal skje når dine dager er fulle og du går til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til leder for sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»