1 Samuelsbok 14:30
Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye mer, om folket i dag hadde fått spise seg mette av byttet de fant hos sine fiender! Da ville nedslaktingen blant filisterne nå vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.»
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde spist av byttet de tok fra fiendene? Nå ble laden over de filistrene ikke stor nok fordi de var slitne.»
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye mer da folket i dag kunne ha spist fritt av byttet de fiendene etterlot! Ville det ikke da ha blitt et langt større slag mot filisterne?
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
How much better it would have been if the men had eaten freely today from the plunder they took from their enemies. Would not the defeat of the Philistines have been even greater?
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»
Ja, gid Folket havde ædet idag af sine Fjenders Bytte, som det fandt; thi endnu har Slaget ikke været stort imod Philisterne.
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye bedre ville det ikke vært hvis folket hadde spist fritt i dag av byttet de fant fra deres fiender? Ville det ikke da vært en langt større nedslakting blant filisterne?'
How much better if the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found! For now the slaughter among the Philistines has not been great."
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
How much more,{H637} if haply{H3863} the people{H5971} had eaten{H398} freely{H398} to-day{H3117} of the spoil{H7998} of their enemies{H341} which they found?{H4672} for now hath there been no great{H7235} slaughter{H4347} among the Philistines.{H6430}
How much more{H637}, if haply{H3863} the people{H5971} had eaten{H398}{(H8804)} freely{H398}{(H8800)} to day{H3117} of the spoil{H7998} of their enemies{H341}{(H8802)} which they found{H4672}{(H8804)}? for had there not been now a much greater{H7235}{(H8804)} slaughter{H4347} among the Philistines{H6430}?
Yf the people this daie had eate of the spoyle of their enemies that they founde, the slaughter shulde haue bene greater agaynst the Philistynes.
Howe much more, if the people had eaten to day of the spoyle of their enemies which they found? for had there not bene nowe a greater slaughter among the Philistims?
Howe muche more then to day, if the people had eaten of the spoyle of their enemies whiche they found? And had there not ben then a muche greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? for now has there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had well eaten to-day of the spoil of its enemies which it hath found, for now, the smiting hath not been great among the Philistines.'
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had freely taken their food from the goods of those who were fighting against them! would there not have been much greater destruction among the Philistines?
How much more, if perhaps the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? For now has there been no great slaughter among the Philistines."
Certainly if the army had eaten some of the enemies’ provisions that they came across today, would not the slaughter of the Philistines have been even greater?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Ajalon, og folket var veldig svake.
32 Folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste med blodet.
20 Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Se, alles sverd var vendt mot sin medmann, og det var en stor forvirring.
21 Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Også alle israelittene som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, da de hørte at filisterne flyktet, jaktet de også tett etter dem i slaget.
23 Slik frelste Herren Israel den dagen, og slaget kom forbi Bet-Aven.
24 Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
25 Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
26 Da folket kom inn i skogen, så de honningen dryppet, men ingen tok hånd mot munnen sin, for folket fryktet eden.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.
28 Da sa en mann blant folket: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den som spiser noe i dag. Folket var svake.
29 Jonatan sa: Min far har brakt uhell over landet. Se, hvordan mine øyne har blitt lysere fordi jeg smakte litt av denne honningen.
16 Da han førte dem ned, se, lå de spredt utover hele området, spisende, drikkende og festende på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterlandet og Juda.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
14 Men de stilte seg midt på åkeren og forsvarte den, og slo filisterne; og Herren ga dem en stor seier.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.
44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.
45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
11 Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.
12 Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13 Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.
14 Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren hans utførte, var omkring tjue menn, innenfor omtrent en halv fures lengde i et jorde.
15 Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
13 Og filisterne gjorde igjen et angrep i dalen.
22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.
10 Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten, og hånden klebet til sverdet; og Herren gjorde en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
46 I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg, ta hodet av deg, og gi himmelens fugler og jordens ville dyr likene fra filisternes hær, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
7 Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått. De flyktet hver mann til sitt telt, og det var et meget stort mannefall; tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
34 Saul sa: Spred dere blant folket og si til dem: Bring hver mann sin okse, og hver mann sin sau, og slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. Hver mann brakte da sin okse med den natten og slaktet dem der.
29 og honning, smør, sauer og oster fra buskapen, til David og folket som var med ham, for å spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
15 Saul svarte: De har ført dem fra amalekittene; for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet.
44 Filisteren sa til David: Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
3 Jonatan slo Philisternes garnison i Geba, og filistrene hørte om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: «La hebreerne høre det!»
4 Hele Israel hørte ryktet om at Saul hadde slått filistrenes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filistrene. Folket samlet seg da om Saul i Gilgal.
38 Saul sa: Kom hit, alle folkelederne, og få vite og se hvilken synd som er begått i dag.
24 Da folket så ham, lovpriste de sin gud, for de sa: «Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som ødela landet vårt og drepte så mange av oss.»
34 Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkishua, Sauls sønner.
17 Fra filistrenes leir dro plyndrere ut i tre flokker; en flokk tok veien til Ofra i landet sjual,
52 Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne helt til Gai, og til portene til Ekron. Filisterne som var såret, falt langs veien til Sha'arajim, helt til Gat og Ekron.
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
21 Men folket tok av byttet, sauer og okser, den beste delen av det ødelagte, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner på Gilboafjellet.
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer opp for å trosse Israel. Og det skal skje, den som slår ham, kongen vil berike ham med store rikdommer, gi ham sin datter, og gjøre hans fars hus fri i Israel.
17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.