1 Samuelsbok 20:11

Norsk oversettelse av ASV1901

Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 20:32-42
    11 vers
    83%

    32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.

    34Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.

    36Han sa til gutten: Løp, finn pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.

    37Da gutten kom til stedet der pilen lå som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?

    38Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask, bli ikke stående. Jonatans gut samlet pilene og kom til sin herre.

    39Men gutten visste ikke noe om saken, bare Jonatan og David visste.

    40Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.

    41Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.

    42Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.

  • 1 Sam 19:1-4
    4 vers
    82%

    1Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.

    3Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."

    4Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.

  • 1 Sam 20:9-10
    2 vers
    81%

    9Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?

    10David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?

  • 1 Sam 23:16-18
    3 vers
    80%

    16Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»

    18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 1 Sam 20:12-13
    2 vers
    80%

    12Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?

    13Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 1 Sam 14:1
    80%

    1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.

  • 1 Sam 20:27-29
    3 vers
    78%

    27Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

    28Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

    29Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.

  • 1 Sam 14:6-8
    3 vers
    78%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.

    7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske.

    8Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.

  • 1 Sam 20:1-5
    5 vers
    77%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?

    2Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.

    4Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.

    5David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.

  • 1 Sam 14:11-13
    3 vers
    77%

    11Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.

    12Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.

  • 1 Sam 18:1-4
    4 vers
    76%

    1Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.

    3Da inngikk Jonathan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.

  • 1 Sam 19:7
    75%

    7Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 1 Sam 14:17
    74%

    17Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.

  • 1 Sam 14:21
    74%

    21Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 1 Sam 20:19
    73%

    19Når du har ventet tre dager, skal du skynde deg ned og dra til stedet der du gjemte deg den gang det var uheldig, og bli der ved Etselsteinen.

  • 2 Sam 1:17
    72%

    17David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 1 Sam 14:40
    72%

    40Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.

  • 1 Sam 20:16
    72%

    16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.

  • 2 Sam 1:4
    72%

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 1 Sam 14:44
    72%

    44Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.