1 Samuel 20:25
Kongen satt på sin plass, som ellers, ved veggen. Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.
Kongen satt på sin plass, som ellers, ved veggen. Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.
Kongen satte seg på sin plass, som ellers, på plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, og Davids plass var tom.
Kongen satte seg på plassen sin, som han pleide, plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved siden av Saul. Davids plass var tom.
Kongen satte seg på sin vanlige plass, ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved siden av Saul. Men Davids plass var tom.
Kongen satte seg på sin plass som vanlig, ved veggen, og Jonatan hevet seg, mens Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.
Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
Og kongen satte seg på plassen sin, som vanlig, ved veggen; og Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, og Davids plass var tom.
Kongen satt som vanlig på plassen ved veggen, mens Jonathan sto. Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.
Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan reiste seg, da satt Abner ved hans side, men Davids plass var tom.
Kongen satte seg på sitt vanlige sted ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
Kongen satt på sin vante plass, ved en trone langs veggen, mens Jonathan reiste seg, Abner satt ved Sauls side, og Davids sete var tomt.
Kongen satte seg på sitt vanlige sted ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
Kongen satt på sin plass, ved veggen, som han pleide, og Jonatan reiste seg, mens Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.
He sat in his customary place by the wall, with Jonathan sitting opposite him, and Abner beside Saul. But David's place was empty.
Kongen satt på sin vante plass ved veggen, og Jonathan reiste seg, men Abner satte seg ved siden av Saul. Men Davids plass var tom.
Og Kongen havde sat sig paa sit Sæde, som mange Gange, paa det Sæde ved Væggen, og Jonathan stod op, men Abner satte sig ved Sauls Side, og David blev savnet paa sit Sted.
And the king sat upon his seat, as at other times, even upon a seat by the wall: and Jonathan arose, and Abner sat by Saul's side, and David's place was empty.
Kongen satte seg på sin plass som han alltid gjorde, og Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
And the king sat upon his seat, as at other times, even upon a seat by the wall: and Jonathan arose, and Abner sat by Saul's side, and David's place was empty.
And the king sat upon his seat, as at other times, even upon a seat by the wall: and Jonathan arose, and Abner sat by Saul's side, and David's place was empty.
Kongen satt på sitt sete, slik som ved andre ganger, på setet ved veggen; Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side; men Davids plass var tom.
Kongen satte seg på sin plass, som vanlig, ved veggen, og Jonathan sto opp, mens Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.
Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan sto, mens Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.
[And the king]{H4428} [sat]{H3427} [upon his seat,]{H4186} [as at other times,]{H6471} [even upon the seat]{H4186} [by the wall;]{H7023} [and Jonathan]{H3083} [stood up,]{H6965} [and Abner]{H74} [sat]{H3427} [by Saul's]{H7586} [side:]{H6654} [but David's]{H1732} [place]{H4725} [was empty.]{H6485}
And the king{H4428} sat{H3427}{(H8799)} upon his seat{H4186}, as at other times{H6471}, even upon a seat{H4186} by the wall{H7023}: and Jonathan{H3083} arose{H6965}{(H8799)}, and Abner{H74} sat{H3427}{(H8799)} by Saul's{H7586} side{H6654}, and David's{H1732} place{H4725} was empty{H6485}{(H8735)}.
Whan the kynge had set him downe in his place as he was wonte by the wall, Ionathas stode vp, but Abner sat him downe besyde Saul. And Dauid was myssed in his place.
And the King sate, as at other times vpon his seate, euen vpon his seate by the wall: and Ionathan arose, and Abner sate by Sauls side, but Dauids place was emptie.
And the king sate as at other times vpon his seate, euen vpon his seate by the wall: And Ionathan arose, and Abner sate by Sauls syde, and Dauids place was emptie.
And the king sat upon his seat, as at other times, [even] upon a seat by the wall: and Jonathan arose, and Abner sat by Saul's side, and David's place was empty.
The king sat on his seat, as at other times, even on the seat by the wall; and Jonathan stood up, and Abner sat by Saul's side: but David's place was empty.
and the king sitteth on his seat, as time by time, on a seat by the wall, and Jonathan riseth, and Abner sitteth at the side of Saul, and David's place is looked after.
And the king sat upon his seat, as at other times, even upon the seat by the wall; and Jonathan stood up, and Abner sat by Saul's side: but David's place was empty.
And the king took his seat, as at other times, by the wall: and Jonathan was in front, and Abner was seated by Saul's side, but there was no one in David's seat.
The king sat on his seat, as at other times, even on the seat by the wall; and Jonathan stood up, and Abner sat by Saul's side: but David's place was empty.
The king sat down in his usual place by the wall, with Jonathan opposite him and Abner at his side. But David’s place was vacant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Så gjemte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
26 Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren; visst er han ikke ren.
27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
18 Så sa Jonatan til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
19 Når du har ventet tre dager, skal du skynde deg ned og dra til stedet der du gjemte deg den gang det var uheldig, og bli der ved Etselsteinen.
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
13 Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
5 David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.
34 Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.
5 Så gikk David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så hvor Saul og Abner, Ners sønn, hærføreren hans, lå. Saul lå innenfor vognringen, og folket lå rundt ham.
22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
3 Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
10 Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men David unngikk Sauls angrep, og spydet gikk i veggen. David flyktet, og slapp unna den natten.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
3 Saul slo leir på Hachilas høyde, rett ved veien foran ørkenen. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
6 Saul fikk vite at David og mennene hans var oppdaget. Da satt Saul i Gibea under tamarisktreet i Rama med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme unna for Saul, for Saul og mennene hans omringet David og mennene for å ta dem.
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
11 og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.
12 Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
22 Samuel tok Saul og tjeneren hans og førte dem til gjesterommet og ga dem den fornemste plassen blant dem som var invitert, omkring tretti personer.
16 Saul, Jonatan hans sønn og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene slo leir i Mikmas.
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
5 Og David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Og Saul satte ham over krigsfolkene, og det var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
25 Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal gjøre store ting, og du vil sikkert seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
25 Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
10 Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
15 David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
30 Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.
41 Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.