1 Samuel 20:26
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren; visst er han ikke ren.
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren; visst er han ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe; han er ikke ren; helt sikkert er han ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen; han tenkte: «Det er et uhell som har hendt ham; han er ikke ren – han er sannelig ikke ren.»
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Noe har nok hendt; han er ikke ren, han er sikkert ikke ren.»
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'
Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»
Likevel talte ikke Saul noe den dagen; for han tenkte: Noe har hendt med ham; han er ikke ren; han er helt sikkert ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe med ham, og han er ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe må ha hendt ham – han er urent, uten tvil.»
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe. Han er sikkert uren, ja, han er ikke ren.'
Saul said nothing that day, for he thought, 'Something must have happened to him. He’s not ceremonially clean; surely he’s unclean.'
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren, sikkert er han ikke ren.
Og Saul talede ikke noget paa den samme Dag; thi han sagde: (Ham er) Noget vederfaret, han er ikke reen, sandelig, han er ikke reen.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: "Det er noe som har hendt ham, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren."
Nevertheless Saul spoke not anything that day: for he thought, Something has befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Likevel sa Saul ingenting den dagen; for han tenkte: "Noe har hendt med ham. Han er ikke ren. Han er sikkert ikke ren."
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: «Noe har hendt ham, og han er sikkert ikke ren.»
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt med ham, så han er blitt uren. Sikkert er han ikke ren.
[Nevertheless Saul]{H7586} [spake]{H1696} [not anything]{H3972} [that day:]{H3117} [for he thought,]{H559} [Something hath befallen]{H4745} [him, he is not]{H1115} [clean;]{H2889} [surely he is not clean.]{H2889}
Nevertheless Saul{H7586} spake{H1696}{(H8765)} not any thing{H3972} that day{H3117}: for he thought{H559}{(H8804)}, Something hath befallen{H4745} him, he is not{H1115} clean{H2889}; surely he is not clean{H2889}.
And Saul spake nothinge that daye, for he thoughte: There is somwhat happend vnto him, that he is not cleane.
And Saul sayde nothing that day: for hee thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane, or els because he was not purified.
Neuerthelesse, Saul sayde nothing at all that day: For he thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he [is] not clean; surely he [is] not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean.
And Saul hath not spoken anything on that day, for he said, `It `is' an accident; he is not clean -- surely not clean.'
Nevertheless Saul spake not anything that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
But Saul said nothing that day, for his thought was, Something has taken place making him unclean; it is clear that he is not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, "Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean."
However, Saul said nothing about it that day, for he thought,“Something has happened to make him ceremonially unclean. Yes, he must be unclean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
29 Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.
30 Da ble Saul sint på Jonatan og sa til ham: Du din opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.
34 Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.
24 Så gjemte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25 Kongen satt på sin plass, som ellers, ved veggen. Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.
20 Da falt Saul straks fullstendig til jorden og var meget redd for ordene fra Samuel. Det var ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og natten.
24 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; han hadde verken stelt føttene, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne fra den dagen kongen dro, til den dag han kom hjem i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
37 Da spurte Saul Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men den dagen svarte han ham ikke.
38 Saul sa: Kom hit, alle folkelederne, og få vite og se hvilken synd som er begått i dag.
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
2 Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
24 Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
17 Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
9 Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
5 David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
22 På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.
17 Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
3 Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
5 Men etterpå angret David på det, fordi han hadde kuttet av fliken på Sauls kappe.
13 Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
2 Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
24 Han kastet også av seg klærne, profeterte framfor Samuel og lå der naken hele den dagen og natten. Derfor sier man: "Er også Saul blant profetene?"
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filistrene hadde samlet seg i Mikmas.
7 Så holdt David sine menn tilbake med disse ordene, og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.
14 og ikke spurt Herren. Derfor lot han ham dø, og overlot riket til David, sønn av Isai.
12 Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.
10 Og det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom kraftig over Saul, og han profeterte midt i huset. Og David spilte på harpen slik han gjorde daglig. Og Saul hadde sitt spyd i hånden;
12 Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?
20 La derfor ikke mitt blod falle på jorden, borte fra Herrens åsyn; for Israels konge har kommet for å lete etter en loppe, som når man jakter på en rapphøne i fjellet.
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, ettersom mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og feilet storveis.
24 Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
4 Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.