1 Samuelsbok 20:24
Så gjemte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg ute på marken. Nymånedagen kom, og kongen satte seg ved bordet for å spise.
Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
David gjemte seg i marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg ved bordet for å spise.
David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
Så David skjulte seg i marken; og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise måltidet.
Så gjemte David seg ute på marken. Da det ble nymåne, satte kongen seg ved bordet for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
David gjemte seg derfor ute på marken, og da nymånen kom, lot kongen ham sitte til festmåltid.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
So David hid himself in the field, and when the new moon came, the king sat down to eat.
David skjulte seg på marken. Så kom nymånen, og kongen satte seg til bords for å spise mat.
Og David skjulte sig paa Marken; og det blev Nymaane, og Kongen satte sig tilbords at æde.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
David skjulte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat down to eat food.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
Så gjemte David seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
David gjemte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Dauid hid himself in the felde. And wha the new Mone came, the kynge sat him downe at the table to eate.
So Dauid hid him selfe in the field: and when the first day of the moneth came, the King sate to eate meate.
And so Dauid hid him selfe in the fielde: And when the newe moone was come, the king sate him downe to eate meate.
¶ So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
And David is hidden in the field, and it is the new moon, and the king sitteth down by the food to eat,
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David went to a secret place in the country: and when the new moon came, the king took his place at the feast.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David hid in the field. When the new moon came, the king sat down to eat his meal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.
6Hvis din far merker at jeg mangler, så si: David ba meg inderlig om tillatelse til å dra til Betlehem, hjembyen hans, for det er der den årlige offerfesten for hele hans familie holdes.
25Kongen satt på sin plass, som ellers, ved veggen. Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.
26Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren; visst er han ikke ren.
27Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
29Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.
18Så sa Jonatan til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
19Når du har ventet tre dager, skal du skynde deg ned og dra til stedet der du gjemte deg den gang det var uheldig, og bli der ved Etselsteinen.
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.
34Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.
35Hele folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer også, om jeg smaker mat eller noe annet før solen går ned.»
1Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
20Da Abner kom til David i Hebron med tjue mann fulgte David en fest for Abner og for mennene som var med ham.
3Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.
4Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.
24Kvinnen hadde en fetet kalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den; hun tok mel, knadde det og bakte usyret brød.
25Hun bar det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro av sted den natten.
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?
23Samuel sa til kokken: Bring den delen som jeg ga deg og ba deg legge til side.
24Kokken tok opp låret og det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, det er det som er holdt av. Sett det foran deg og spis, for det er holdt av til deg til denne tid; jeg har jo invitert folket. Saul spiste da med Samuel den dagen.
22David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.
24Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
3Saul slo leir på Hachilas høyde, rett ved veien foran ørkenen. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4Derfor sendte David ut speidere, og han forstod med sikkerhet at Saul faktisk hadde kommet.
5Så gikk David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så hvor Saul og Abner, Ners sønn, hærføreren hans, lå. Saul lå innenfor vognringen, og folket lå rundt ham.
25Og Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. Da de fortalte David, kom han ned til klippen og ble i Maons ørken. Da Saul hørte det, forfulgte han David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme unna for Saul, for Saul og mennene hans omringet David og mennene for å ta dem.
13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
20Så kom da, konge, etter som ditt hjerte ønsker å komme ned, og vi skal overgi ham i kongens hånd.»
20Da falt Saul straks fullstendig til jorden og var meget redd for ordene fra Samuel. Det var ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og natten.
15David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
13Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de brød frem for ham, og han spiste.
7Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
10Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
1Det skjedde da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, at det ble meldt til ham: Se, David er i ørkenen En-Gedi.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos ham, og David gjorde ham full. Om kvelden gikk han ut for å legge seg blant sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem.
1Så kom David til Nob, til presten Akimelek, og Akimelek kom skjelvende for å møte David og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men David unngikk Sauls angrep, og spydet gikk i veggen. David flyktet, og slapp unna den natten.
6Så ga presten ham hellig brød; for det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet, som hadde vært fjernet for å legge ut varmt brød på den dagen det ble tatt bort.
20Da det ble kveld, satt han til bords med de tolv disiplene.
10Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.