1 Samuelsbok 26:13

Norsk oversettelse av ASV1901

Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:7 : 7 Da Jotam fikk høre om dette, gikk han og stilte seg på toppen av Gerisim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere Sikemisitter, så Gud kan høre på dere.
  • 1 Sam 24:8 : 8 David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme unna for Saul, for Saul og mennene hans omringet David og mennene for å ta dem.

  • 80%

    1Og Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, rett foran ørkenen?

    2Da reiste Saul seg og dro ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Zifs ørken.

    3Saul slo leir på Hachilas høyde, rett ved veien foran ørkenen. Men David oppholdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.

    4Derfor sendte David ut speidere, og han forstod med sikkerhet at Saul faktisk hadde kommet.

    5Så gikk David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så hvor Saul og Abner, Ners sønn, hærføreren hans, lå. Saul lå innenfor vognringen, og folket lå rundt ham.

    6Da spurte David Ahimelek, hetitten, og Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned til Saul med meg i leiren? Og Abisjai svarte: Jeg vil gå ned med deg.

    7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå der og sov innenfor vognringen med spydet sitt stukket i bakken ved hodet hans; Abner og folket lå omkring ham.

    8Da sa Abisjai til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg, jeg ber deg, slå ham med spydet og feste ham til jorden med ett slag; jeg vil ikke slå ham en gang til.

  • 80%

    11Måtte Herren forby at jeg løfter min hånd mot Herrens salvede. Men nå, ta, jeg ber deg, spydet som er ved hodet hans, og vannkrukken, og la oss gå.

    12Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de kom seg bort. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.

  • 3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal imellom dem.

  • 75%

    13Så reiste David og mennene hans, omtrent seks hundre, opp og dro ut av Ke'ila og gikk hvor de kunne. Det ble fortalt Saul at David hadde rømt fra Ke'ila, og han oppgav å dra dit.

    14David holdt til i ørkenen i fjellborgene og forble i fjellene i ødemarken i Sif. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.

    15David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.

  • 22Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.

  • 3Han kom til sauekveene ved veien, der var det en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Nå var David og hans menn i lengst inne i hulen.

  • 75%

    14og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?

    15Og David sa til Abner: Er du ikke en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det har gått en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.

    16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode er.

    17Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.

  • 10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men David unngikk Sauls angrep, og spydet gikk i veggen. David flyktet, og slapp unna den natten.

  • 6Saul fikk vite at David og mennene hans var oppdaget. Da satt Saul i Gibea under tamarisktreet i Rama med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.

  • 25Kongen satt på sin plass, som ellers, ved veggen. Jonatan sto opp, og Abner satt ved Sauls side, men Davids plass var tom.

  • 23De løp og hentet ham derfra. Da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.

  • 73%

    11og Saul kastet spydet, for han sa: Jeg vil slå David til veggen. Men David unnslapp fra hans nærvær to ganger.

    12Og Saul fryktet David, fordi Herren var med ham, og var veket fra Saul.

  • 22David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.

  • 10Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.

  • 73%

    7Så holdt David sine menn tilbake med disse ordene, og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.

    8David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.

    9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 73%

    14David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?

    15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.

  • 24Så sto de opp og dro til Sif foran Saul, men David og mennene hans var i Maons ørken, sør for ørkenen.

  • 20David sto opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjetergutt, og dro av sted som Isai hadde befalt. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut i krigsrop mot kampen.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.

  • 72%

    1David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.

    2David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.

  • 16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort, og de gikk hit og dit.

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.

  • 6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg traff tilfeldig på Gilboa-fjellet, og se, Saul lente seg på sitt spyd, og vognene og rytterne befant seg rett bak ham.

  • 3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.

  • 10å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.

  • 31Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 30Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.

  • 29Og David dro opp derfra og bodde i borgene i En-Gedi.

  • 41Filisteren kom nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.

  • 40Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.