I det tjuetredje året til Joasj, sønn av Ahazja, konge i Juda, begynte Joahaz, sønn av Jehu, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte de syndene Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått Israel til å gjøre. Han vek ikke fra dem.

Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overgav dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, alle deres dager.

Men Joahaz ba om Herrens nåde, og Herren hørte ham, for Han så Israels undertrykkelse, hvordan kongen av Aram undertrykte dem.

Da ga Herren Israel en frelser, så de kom seg ut fra arameernes grep, og Israels barn bodde i sine hjem som før.

Likevel vendte de ikke bort fra syndene til Jeroboams hus, han som hadde fått Israel til å synde. De fortsatte i dem, og til og med Asjerapælen sto fortsatt i Samaria.

For Joahaz hadde ikke etterlatt seg noen folk utenom femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, fordi kongen av Aram hadde ødelagt dem og gjort dem som støv til å treske.

Hva Joahaz ellers gjorde, alle hans gjerninger og hans makt, er det ikke skrevet i Israels kongers krønikebok?

Joahaz sov med sine fedre og de begravde ham i Samaria. Joasj, hans sønn, ble konge etter ham.

I det trettisjuende året til Joasj, konge i Juda, begynte Joasj, sønn av Joahaz, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vek ikke fra noen av syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, han som hadde fått Israel til å synde, men fulgte dem.

Hva Joasj ellers gjorde, alle hans gjerninger og hans makt, og hvordan han kjempet mot Amasja, konge i Juda, er det ikke skrevet i Israels kongers krønikebok?

Joasj sov med sine fedre, og Jeroboam satt på hans trone. Joasj ble begravet i Samaria med Israels konger.

Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!'

Elisja sa til ham: 'Ta en bue og piler.' Så tok han en bue og piler til seg.

Deretter sa han til Israels konge: 'Legg din hånd på buen.' Da la han sin hånd på den, og Elisja la sine hender på kongens hender.

Han sa: 'Åpne vinduet mot øst.' Så åpnet han det. Elisja sa: 'Skyt!' og han skjøt. Elisja sa: 'Dette er Herrens seierpil, seierpilen mot Aram! For du skal slå arameerne i Afek til de er fullstendig tilintetgjort.'

Deretter sa han: 'Ta pilene.' Så tok han dem, og han sa til Israels konge: 'Slå på bakken.' Da slo han tre ganger og stoppet.

Mannen av Gud ble vred på ham og sa: 'Du burde ha slått fem eller seks ganger, så ville du ha slått Aram til fullstendig ødeleggelse. Men nå skal du bare slå Aram tre ganger.'

Elisja døde og ble begravet. Banditter fra Moab kom inn i landet hver vår.

En gang mens de begravde en mann, så de et bånd av banditter og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende og reiste seg på føttene.

Hazael, kongen av Aram, undertrykte Israel gjennom hele Joahaz' regjeringstid.

Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem på grunn av Sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller kaste dem bort fra sitt åsyn til nå.

Hazael, kongen av Aram, døde, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.

Joasj, sønn av Joahaz, tok tilbake byene fra Ben-Hadad, Hazaels sønn, som han hadde erobret fra Joahaz, hans far, i krigen. Tre ganger slo Joasj ham, og han gjenvant Israels byer.