2 Kongebok 2:15
Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
Og da profetbarnene som hadde vært og sett på ved Jeriko så ham, sa de: «Elia sin ånd hviler over Elisja.» Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden foran ham.
Da profetlaugets disipler som stod rett overfor Jeriko, så det, sa de: Elias' ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.
Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Og profetenes sønner, som var i Jeriko for å se ham, sa: «Elias’ ånd hviler over Elisa.» De kom for å møte ham og bøyde seg ned foran ham.
Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Profetdisiplene fra Jeriko så det på avstand og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Så kom de for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
The company of the prophets from Jericho saw him from a distance and said, 'The spirit of Elijah is resting on Elisha.' And they went to meet him and bowed to the ground before him.
Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
Og der Propheternes Børn, som vare i Jericho tvært over for, saae det, da sagde de: Elias Aand hviler paa Elisa; og de kom at møde ham, og de bøiede sig ned for ham mod Jorden.
And when the sons of the prophets which were to view at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
Da profetsønnene som hadde vært ved Jeriko så det, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
And when the sons of the prophets who were to view at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah rests on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
And when the sons of the prophets which were to view at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.
Profetsønnene fra Jeriko så ham på avstand og sa: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De kom for å møte ham og bøyde seg for ham til jorden.
Da profetenes disipler i Jeriko så ham, sa de: Elias' ånd hviler over Elisja. De kom ut til ham og bøyde seg for ham.
And whan the prophetes children which were at Iericho ouer agynst him, sawe him, they sayde: The sprete of Elias resteth vpo Eliseus, and so they wete forth to mete him, and worshipped him to the groude,
And when the children of the Prophets, which were at Iericho, saw him on the other side, they sayde, The Spirite of Eliiah doeth rest on Elisha: and they came to meete him, and fell to the grounde before him,
And when the childre of the prophetes which were at Iericho sawe him from a farre, they sayde, The spirite of Elias doth rest on Elisa: And they came to meete him, and fel to the grounde before him,
And when the sons of the prophets which [were] to view at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
When the sons of the prophets who were at Jericho over against him saw him, they said, The spirit of Elijah does rest on Elisha. They came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
And they see him -- the sons of the prophets who `are' in Jericho -- over-against, and they say, `Rested hath the spirit of Elijah on Elisha;' and they come to meet him, and bow themselves to him to the earth,
And when the sons of the prophets that were at Jericho over against him saw him, they said, The spirit of Elijah doth rest on Elisha. And they came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
And when the sons of the prophets who were facing him at Jericho saw him, they said, The spirit of Elijah is resting on Elisha. And they came out to him, and went down on the earth before him.
When the sons of the prophets who were at Jericho over against him saw him, they said, "The spirit of Elijah rests on Elisha." They came to meet him, and bowed themselves to the ground before him.
When the members of the prophetic guild in Jericho, who were standing at a distance, saw him do this, they said,“The spirit that energized Elijah rests upon Elisha.” They went to meet him and bowed down to the ground before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se da kom det en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia gikk opp til himmelen i stormvinden.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Og han tok tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp Elias kappe som hadde falt fra ham, vendte tilbake og stod ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
1Det skjedde da Herren ville ta opp Elia til himmelen i en stormvind, at Elia gikk med Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
3Profetlærlingene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
4Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
5Profetlærlingene som var i Jeriko, nærmet seg Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
6Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
7Femti av profetlærlingene gikk og stod på avstand og så på mens de to stod ved Jordan.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
9Da de var gått over, sa Elia til Elisja: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: Jeg ber deg, la meg få en dobbel del av din ånd.
16De sa til ham: Nå er det femti sterke menn hos dine tjenere; la dem gå og søke din mester, for at ikke Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen.
19Da dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen over ham.
13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med deres femti menn; men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
8De svarte ham: Han var en hårete mann og hadde et lærbelte om livet. Og han sa: Det er Eli'a fra Tisjbe.
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
11Men Josjafat sa: Er det ikke en profet fra Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Og en av kongen av Israels tjenere svarte: Elisha, sønn av Sjafat, er her, han som helte vann på Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.
21Det skjedde mens de begravde en mann, at de så en gruppe; og de kastet mannen inn i gravkammeret til Elisja. Så snart mannen rørte ved Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.
15Elisja sa til ham: "Ta bue og piler;" og han tok bue og piler.
46Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
1Profeten Elisja kalte en av profetdisiplene og sa til ham: «Bind kjortelen opp om deg, ta denne flaska med olje i hånden, og gå til Ramot i Gilead.
2Når du kommer dit, finn Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå til ham, få ham til å reise seg fra sine brødre, og før ham inn i et indre rom.
14Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
37Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
2Herrens ord kom til ham og sa:
21Så vendte han tilbake fra Elia, tok paret med okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene og ga folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia og tjente ham.
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
9Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
14Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
22Så ble vannet friskt den dagen, i henhold til ordet som Elisja hadde talt.
23Elia tok barnet, bar ham ned fra rommet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever.»
42Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40Elia sa til dem: Grijp Baals profeter, la ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.