Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.

Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så dro de ned til Betel.

Profetdisiplene i Betel gikk ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"

Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.

Profetdisiplene i Jeriko gikk bort til Elisja og sa: "Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Ti stille!"

Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så fortsatte de begge.

Femti av profetdisiplene gikk med, og de sto på avstand mens de to stanset ved Jordan.

Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over tørrskodd.

Da de hadde gått over, sa Elia til Elisja: "Be om hva du ønsker at jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg få dobbel del av din ånd."

Elia sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det. Hvis ikke, vil du ikke få det."

Mens de gikk og snakket sammen, kom plutselig en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre. Elia steg opp til himmelen i stormvinden.

Elisja så det og ropte: "Far, far, Israels vogner og ryttere!" Og da han ikke lenger kunne se ham, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.

Elisja tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.

Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

Profetdisiplene i Jeriko, som sto på avstand, sa: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg for ham til jorden.

De sa til ham: "Se, her er femti dyktige menn blant dine tjenere. La dem få gå og lete etter din mester. Kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et eller annet fjell eller dal." Men Elisja svarte: "Nei, send dem ikke avgårde."

De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

Da de kom tilbake til Elisja, som var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke burde gå?"

Mennene i byen sa til Elisja: "Byens beliggenhet er god, som vår herre ser, men vannet er dårlig, og landet gir ikke avling."

Han sa: "Hent meg en ny krukke og legg salt i den." Og de ga ham det.

Da gikk han til kilden og kastet det i vannet og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død og ufruktbarhet fra det."

Vannet ble friskt, slik det er den dag i dag, ifølge det ord Elisja hadde talt.

Fra der dro han opp til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom noen smågutter ut fra byen og ertet ham og ropte: "Kom deg opp, flattopp! Kom deg opp, flattopp!"

Han vendte seg omkring, så dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av barna.

Derfra dro han til Karmel-fjellet og vendte deretter tilbake til Samaria.