1 Kongebok 18:42
Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel. Han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.
Så Ahab gikk opp for å spise og drikke. Elias gikk til toppen av Karmel; han kastet seg ned på jorden og la sitt ansikt mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.
Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
Ahab gikk opp for å spise og drikke, mens Elias steg opp til toppen av Karmelfjellet, kastet seg ned på jorden og la ansiktet mellom kneene.
Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
So Ahab went up to eat and drink, but Elijah went up to the top of Mount Carmel, crouched down to the ground, and put his face between his knees.
Så Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på toppen av Karmel-fjellet, bøyde seg til jorden og la ansiktet mellom knærne sine.
Og Achab drog op for at æde og at drikke; og Elias gik op paa Carmels Top og bøiede sig mod Jorden, og satte sit Ansigt ned imellem sine Knæ.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp på Karmelfjellets topp og kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel; og han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia klatret opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg til jorden og la ansiktet mellom knærne.
Så gikk Akab opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel; han bøyde seg mot jorden og satte ansiktet mellom knærne.
And whan Achab wete vp to eate & drinke. Elias asceded vp to the toppe of Carmel, & bowed him selfe downe to the earth, & put his heade betwene his knees,
So Ahab went vp to eate and to drinke, and Eliiah went vp to the top of Carmel: and he crouched vnto the earth, & put his face betweene his knees,
And so Ahab went vp to eate and to drinke, and Elias went vp to the top of Carmel, and he layde him selfe flat vpo the earth, and put his face betweene his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he cast himself down upon the earth, and put his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down on the earth, and put his face between his knees.
And Ahab goeth up to eat, and to drink, and Elijah hath gone up unto the top of Carmel, and he stretcheth himself out on the earth, and he placeth his face between his knees,
So Ahab went up to eat and to drink. And Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down upon the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went up to have food and drink, while Elijah went up to the top of Carmel; and he went down on the earth, putting his face between his knees.
So Ahab went up to eat and to drink. Elijah went up to the top of Carmel; and he bowed himself down on the earth, and put his face between his knees.
So Ahab went on up to eat and drink, while Elijah climbed to the top of Carmel. He bent down toward the ground and put his face between his knees.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Så sa Elia til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
8Han sto opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøen. Han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå opp igjen, syv ganger.
44Det skjedde den syvende gangen, at han sa: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp fra havet. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned, så regnet ikke stopper deg.
45På den tiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et voldsomt regn. Akab red og dro til Jisreel.
46Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
1Etter mange dager kom Herrens ord til Elia, i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
3Akab kalte til seg Obadja, som var over husholdningen. (Obadja hadde stor frykt for Herren:
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.)
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
5Han la seg ned og sovnet under gyvelbusken, men en engel rørte ved ham og sa til ham: Stå opp og spis.
6Da han så opp, så han en kake som var bakt på glør og en karaffel med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
18Han svarte: Jeg har ikke ført ulykke over Israel; men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
19Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, og Baals fire hundre og femti profeter, og Asjeras fire hundre profeter, som spiser ved Jesabels bord.
20Så sendte Akab bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
3Da han så det, sto han opp og flyktet for livet og kom til Beer-Seba, som tilhører Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
21Så vendte han tilbake fra Elia, tok paret med okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene og ga folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia og tjente ham.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
13Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
35Vannet rant rundt omkring alteret. Han fylte også grøften med vann.
36Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
6Så delte de landet mellom seg for å gå gjennom det: Akab gikk en vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
4Derfor, så sier Herren: Du skal ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø. Og Eli'a dro av sted.
26De tok oksen de hadde fått, stelte til og påkalte Baals navn fra morgen til middag: Baal, hør oss! Men det var ingen stemme og ingen som svarte. De danset omkring alteret som de hadde laget.
27Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han sitter og tenker, eller han har gått bort, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
15Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
19Så vendte han tilbake med ham, spiste brød i hans hus og drakk vann.
4Akab gikk inn i sitt hus, trist og misfornøyd på grunn av ordet Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Jezebel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er din ånd så trist at du ikke spiser brød?
23La dem nå gi oss to okser; de kan velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på veden uten å tenne ild under; jeg vil stelle til den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild under.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
30Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg. Hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter som var revet ned.
10Så dro han til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en krukke, så jeg kan få drikke.»