2 Kongebok 1:9
Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
Da sendte kongen en kaptein over femti mann med sine femti til ham. Han gikk opp til Elia, og se, han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
Så sendte kongen en høvedsmann over femti med hans femti menn til ham. Han gikk opp til Elia, som satt på toppen av en ås, og sa til ham: Du gudsmann, kongen har sagt: Kom ned!
Da sendte kongen en kaptein med femti menn til ham. Og han gikk opp til ham; og der satt han på toppen av et fjell. Han sa til ham: Du mann av Gud, kongen har sagt: Kom raskt ned.
Kongen sendte en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av fjellet, og sa til ham: 'Guds mann, kongen sier at du skal komme ned.'
Så sendte han en kommandant med femti mann til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa til ham: 'Du Guds mann, kongen befaler deg å komme ned.'
Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte da en kaptein med femti menn til ham. Han gikk opp for å møte ham, og se – han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte: 'Du Guds mann, kongen befaler: Kom ned!'
Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
Then the king sent a captain with his fifty men to Elijah. He went up to Elijah, who was sitting on the top of the hill, and said to him, 'Man of God, the king says, "Come down."'
Kongen sendte deretter en offiser med femti mann til Elia. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: 'Guds mann, kongen har befalt at du skal komme ned.'
Og han sendte en Høvedsmand over Halvtredsindstyve til ham, og hans Halvtredsindstyve; og han kom op til ham, og see, han sad paa Bjergets Top, og han sagde til ham: Du Guds Mand! Kongen siger: Kom ned.
Then the king sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he sat on the top of an hill. And he spake unto him, Thou man of God, the king hath said, Come down.
Da sendte kongen en offiser med femti mann til ham. Offiseren gikk opp til Elia, som satt på toppen av en høyde, og sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned!
Then the king sent to him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him, and behold, he sat on the top of a hill. And he spoke to him, Man of God, the king has said, Come down.
Then the king sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he sat on the top of an hill. And he spake unto him, Thou man of God, the king hath said, Come down.
Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
Kongen sendte ham en offiser med femti mann, og han gikk opp til Elia (som satt på toppen av en høyde), og han sa til ham: 'Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.'
Kongen sendte så en leder over femti med sine femti menn til ham. Han gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde, og sa: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
And he sent vnto him a captaine ouer fiftye, with the same fyftye. And whan he came vnto him, beholde, he sat aboue vpon the mout. He sayde vnto him: Thou ma of God, the kynge sayeth: Thou shalt come downe
Therefore the King sent vnto him a captaine ouer fiftie with his fiftie men, who went vp vnto him: for beholde, he sate on the toppe of a mountaine, and he saide vnto him, O man of God, the King hath commanded that thou come downe.
Then the king sent vnto him a captayne ouer fiftie, with his fiftie men: which came to him (and beholde he sat on the top of an hill) And he spake vnto him, Thou man of God, the king hath saide: come downe.
¶ Then the king sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he sat on the top of an hill. And he spake unto him, Thou man of God, the king hath said, Come down.
Then [the king] sent to him a captain of fifty with his fifty. He went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. He spoke to him, man of God, the king has said, Come down.
And he sendeth unto him a head of fifty and his fifty, and he goeth up unto him (and lo, he is sitting on the top of the hill), and he speaketh unto him, `O man of God, the king hath spoken, Come down.'
Then [the king] sent unto him a captain of fifty with his fifty. And he went up to him: and, behold, he was sitting on the top of the hill. And he spake unto him, O man of God, the king hath said, Come down.
Then the king sent to him a captain of fifty with his fifty men; and he went up to him where he was seated on the top of a hill, and said to him, O man of God, the king has said, Come down.
Then [the king] sent a captain of fifty with his fifty to him. He went up to him; and behold, he was sitting on the top of the hill. He said to him, "Man of God, the king has said, 'Come down!'"
The king sent a captain and his fifty soldiers to retrieve Elijah. The captain went up to him, while he was sitting on the top of a hill. He told him,“Prophet, the king says,‘Come down!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Eli'a svarte høvedsmannen med femti menn: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
11Igjen sendte kongen en annen høvedsmann med femti menn til ham. Han svarte og sa til Eli'a: Du gudsmann, så sier kongen: Kom raskt ned.
12Eli'a svarte og sa til dem: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første høvedsmennene med deres femti menn; men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
3Men Herrens engel sa til Eli'a fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte budbringerne til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor, så sier Herren: Du skal ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø. Og Eli'a dro av sted.
5Da budbringerne kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom opp for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
8De svarte ham: Han var en hårete mann og hadde et lærbelte om livet. Og han sa: Det er Eli'a fra Tisjbe.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
5Da han kom fram, satt hærens kapteiner der. Han sa: «Jeg har et ærend til deg, kaptein.» Jehu svarte: «Til hvem av oss?» Han sa: «Til deg, kaptein.»
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
14Han dro etter den Guds mannen og fant ham sittende under en eik. Han spurte ham: Er du den Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Ja, det er jeg.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
15Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Nå er det femti sterke menn hos dine tjenere; la dem gå og søke din mester, for at ikke Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
9Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.
9Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."
7Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
19Da dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen over ham.
20Så forlot han oksene, løp etter Elia og sa: La meg få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg. Elia svarte: Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort med deg?
53Så sendte kong Salomo noen for å føre ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
1Så sa Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda, og tal dette ordet der,
1Etter mange dager kom Herrens ord til Elia, i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
36Da det ble tid for matofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
7Men det kom en gudsmann til ham og sa: 'Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims hus.'
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
1Og se, det kom en Guds mann fra Juda etter Herrens ord til Betel. Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.