2 Kongebok 1:8
De svarte ham: Han var en hårete mann og hadde et lærbelte om livet. Og han sa: Det er Eli'a fra Tisjbe.
De svarte ham: Han var en hårete mann og hadde et lærbelte om livet. Og han sa: Det er Eli'a fra Tisjbe.
De svarte: Han hadde en kappe av hår og et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
De sa til ham: En mann kledd i en kappe av hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
De sa til ham: Han var kledd i en lodden kappe og hadde et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
De svarte: 'En mann med hårete klær og lærbelte om livet.' Og kongen sa: 'Det er Elia, tesbiten.'
De svarte ham: Han var en mann med mye hår og med et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
Og de svarte: Han var en skjeggete mann med lærbelte rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia, Tishbite.
De svarte: 'Han var en mann med en kappe av hår og et lærbelte rundt livet.' Da sa kongen: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
De svarte: 'Han hadde en kappe av hår og et belte av lær rundt livet.' Da sa han: 'Det er Elia, tisjbiten.'
De svarte: Han var en hårete mann, med et belte av lær rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia fra Tisjbe.
De svarte: 'Han var en hårete mann, med et lærbelte om livet.' Og han sa: 'Det er Elias fra Tishbe.'
De svarte: Han var en hårete mann, med et belte av lær rundt hoftene. Og han sa: Det er Elia fra Tisjbe.
De svarte: ‘En mann med hårkledd kappe og et lærbelte om livet.’ Da sa han: ‘Det er Elia fra Tisjbe.’
They replied, 'He was a man with a garment of hair and a leather belt around his waist.' The king said, 'It was Elijah the Tishbite.'
De svarte: 'Han var en hårete mann med et lærbelte om livet.' Da sa han: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
Og de sagde til ham: Han var en Mand, som havde en laaden (Kappe) paa og var ombunden med et Læderbælte om sine Lænder; da sagde han: Han er Elias, den Thisbiter.
And they answered him, He was an hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It is Elijah the Tishbite.
De svarte: Han var en hårete mann, med et skinnbelte rundt midjen. Og han sa: Det er Elia, tisjbiten.
And they answered him, He was a hairy man, with a belt of leather around his waist. And he said, It is Elijah the Tishbite.
And they answered him, He was an hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It is Elijah the Tishbite.
De svarte ham: Mannen var hårete og hadde et belte av lær rundt hoftene. Han sa: Det er Elia, tisjbiten.
De sa til ham: 'En mann, hårete, med et lærbelte om livet;' og han sa: 'Det er Elia fra Tisjbe.'
De svarte: Han var en mann kledd i en hårete kappe, med et lærbelte om kroppen. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
They sayde vnto him: He had a rough heer vpon him, and a letheren gyrdell aboute his loynes. He sayde: It is Elias the Tishbite.
And they said vnto him, He was an hearie man, and girded with a girdle of lether about his loynes. Then sayde he, It is Eliiah the Tishbite.
And they aunswered him: It was an heery man, and girt with a girdell of leather about his loynes. And he saide: It is Elias the Thesbite.
And they answered him, [He was] an hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It [is] Elijah the Tishbite.
They answered him, He was a hairy man, and girt with a belt of leather about his loins. He said, It is Elijah the Tishbite.
And they say unto him, `A man -- hairy, and a girdle of skin girt about his loins;' and he saith, `He `is' Elijah the Tishbite.'
And they answered him, He was a hairy man, and girt with a girdle of leather about his loins. And he said, It is Elijah the Tishbite.
And they said in answer, He was a man clothed in a coat of hair, with a leather band about his body. Then he said, It is Elijah the Tishbite.
They answered him, "He was a hairy man, and wearing a leather belt around his waist." He said, "It is Elijah the Tishbite."
They replied,“He was a hairy man and had a leather belt tied around his waist.” The king said,“He is Elijah the Tishbite.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Men Herrens engel sa til Eli'a fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte budbringerne til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor, så sier Herren: Du skal ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø. Og Eli'a dro av sted.
5Da budbringerne kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom opp for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
9Da sendte kongen en høvedsmann med femti menn til ham. Han gikk opp til Eli'a, som satt på toppen av en høyde. Høvedsmannen sa til ham: Du gudsmann, kongen sier: Kom ned.
10Eli'a svarte høvedsmannen med femti menn: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
11Igjen sendte kongen en annen høvedsmann med femti menn til ham. Han svarte og sa til Eli'a: Du gudsmann, så sier kongen: Kom raskt ned.
12Eli'a svarte og sa til dem: Hvis jeg er en guds mann, da la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti menn.
13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
7Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
11Mens de gikk videre og snakket sammen, se da kom det en ildvogn med ildhester og skilte dem fra hverandre, og Elia gikk opp til himmelen i stormvinden.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Og han tok tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok også opp Elias kappe som hadde falt fra ham, vendte tilbake og stod ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetlærlingene som var i Jeriko overfor ham, så det, sa de: Elias ånd hviler over Elisja! Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Nå er det femti sterke menn hos dine tjenere; la dem gå og søke din mester, for at ikke Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
46Herren var med Elia. Han bandt opp om seg og løp foran Akab til inngangen til Jisreel.
8Han sto opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
6Johannes var kledd i klær av kamelhår og hadde et lærbelte rundt livet. Han levde av gresshopper og vill honning.
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
21Og de spurte ham: Hva da? Er du Elia? Og han sier: Jeg er ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22Da sa de til ham: Hvem er du da, så vi kan gi dem svar som sendte oss? Hva sier du om deg selv?
14Han dro etter den Guds mannen og fant ham sittende under en eik. Han spurte ham: Er du den Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Ja, det er jeg.
11De spurte ham: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?
4Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte rundt livet; og maten hans var gresshopper og vill honning.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
17Så da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det deg, du som fører ulykke over Israel?
6Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
19Da dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen over ham.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
10Disiplene spurte ham da og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?
21Så vendte han tilbake fra Elia, tok paret med okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene og ga folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia og tjente ham.
32Så iførte de seg sekkeleret om hofter og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
13Men jeg sier dere at Elia er kommet, og de har gjort mot ham alt de ønsket, slik det står skrevet om ham.
28De svarte ham, Døperen Johannes; andre, Elia; men andre, en av profetene.
21Elia gikk frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere vingle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis Baal er det, så følg ham. Folket svarte ham ikke et ord.
41Han skyndte seg å fjerne bindet fra øynene; og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
14Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
23Han dro derfra til Betel; og mens han gikk opp, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa: Gå opp, din skalleting! Gå opp, din skalleting!