1 Kongebok 17:13
Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt. Men bak først en liten kake til meg og bring den til meg; siden kan du lage til for deg og sønnen din.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'
Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.
Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.
Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den ut til meg, og lag deretter til deg selv og din sønn.
Elijah said to her, "Do not be afraid. Go and do as you have said, but first make a small cake for me from what you have and bring it to me. Then make some for yourself and your son."
Elia sa til henne: 'Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg og kom ut med den til meg. Deretter kan du lage noe til deg og din sønn.'
Og Elias sagde til hende: Frygt ikke, gak ind, gjør det efter dine Ord; dog lav mig først en liden Kage deraf og før mig den ud, og siden skal du lave dig og din Søn (Noget).
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring it unto me, and after make for thee and for thy son.
Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg, så kan du lage til deg selv og sønnen din etterpå.
And Elijah said to her, Fear not; go and do as you have said: but make a little cake for me first, and bring it to me, and afterward, make some for you and your son.
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring it unto me, and after make for thee and for thy son.
Elia sa til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det til meg og kom hit med den. Så kan du lage til deg selv og til din sønn.
Elia sa til henne: 'Ikke vær redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg. Lag så til deg selv og din sønn;
Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og kom med den til meg, og så kan du lage noe til deg selv og din sønn.
And Elijah{H452} said{H559} unto her, Fear{H3372} not; go{H935} and do{H6213} as thou hast said;{H1697} but make{H6213} me thereof{H8033} a little{H6996} cake{H5692} first,{H7223} and bring{H3318} it forth unto me, and afterward{H314} make{H6213} for thee and for thy son.{H1121}
And Elijah{H452} said{H559}{(H8799)} unto her, Fear{H3372}{(H8799)} not; go{H935}{(H8798)} and do{H6213}{(H8798)} as thou hast said{H1697}: but make{H6213}{(H8798)} me thereof{H8033} a little{H6996} cake{H5692} first{H7223}, and bring{H3318}{(H8689)} it unto me, and after{H314} make{H6213}{(H8799)} for thee and for thy son{H1121}.
Elias sayde vnto her: Feare not, go thy waye, & do as thou hast sayde: yet make me first a morsell of bred therof, & brynge it me forth: & afterwarde shalt thou make it for ye & thy sonne.
And Eliiah said vnto her, Feare not, come, do as thou hast sayd, but make me thereof a litle cake first of all, and bring it vnto mee, and afterward make for thee, and thy sonne.
And Elias saide vnto her, Feare not, go, and do as thou hast saide: but make me thereof a litle cake first of all, & bring it vnto me, and afterward make for thee and thy sonne.
And Elijah said unto her, Fear not; go [and] do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring [it] unto me, and after make for thee and for thy son.
Elijah said to her, Don't be afraid; go and do as you have said; but make me of it a little cake first, and bring it forth to me, and afterward make for you and for your son.
And Elijah saith unto her, `Fear not, go, do according to thy word, only make for me thence a little cake, in the first place, and thou hast brought out to me; and for thee and for thy son make -- last;
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said; but make me thereof a little cake first, and bring it forth unto me, and afterward make for thee and for thy son.
And Elijah said to her, Have no fear; go and do as you have said, but first make me a little cake of it and come and give it to me, and then make something for yourself and your son.
Elijah said to her, "Don't be afraid. Go and do as you have said; but make me of it a little cake first, and bring it out to me, and afterward make some for you and for your son.
Elijah said to her,“Don’t be afraid. Go and do as you planned. But first make me a small cake and bring it to me; then make something for yourself and your son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Herrens ord kom til ham og sa:
9 «Gå nå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.»
10 Så dro han til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en krukke, så jeg kan få drikke.»
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
12 Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe kornbrød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i en krukke. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage til for meg selv og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.»
15 Hun gikk da og gjorde som Elia hadde sagt; og hun og han og hennes hus spiste i mange dager.
16 Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
17 Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.
18 Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
19 Men han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Så tok han ham fra hennes arm og bar ham opp til det rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
11 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12 Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13 Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
1 En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestepike har ingenting annet i huset enn en krukke med olje.
23 Elia tok barnet, bar ham ned fra rommet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever.»
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
41 Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
1 Elisha hadde sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live: «Stå opp, dra bort med din husstand og bo hvor du kan, for Herren har tilkalt en hungersnød, og den vil også ramme landet i sju år.»
5 Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine; og de bar karene til henne, og hun helte olje.
6 Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
41 Så sa Elia til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
42 Akab gikk opp for å spise og drikke, mens Elia gikk opp til toppen av Karmel. Han kastet seg ned på jorden med ansiktet mellom knærne.
15 Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
1 Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2 Herrens ord kom til ham og sa:
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
5 Så gikk han av sted og gjorde som Herren hadde sagt, og han dro og bodde ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
1 Etter mange dager kom Herrens ord til Elia, i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2 Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
3 Ta med deg ti brød, kaker og en krukke honning, og gå til ham. Han vil fortelle deg hva som skal skje med gutten.
6 Da han så opp, så han en kake som var bakt på glør og en karaffel med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
5 Og jeg vil hente et stykke brød så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere dra videre, siden dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Raskt, ta tre mål fint mel, kna det og bak kaker.
4 Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.)
8 Han sto opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
9 Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
43 Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og hadde til overs, som Herrens ord hadde sagt.
38 Elisja vendte tilbake til Gilgal mens det var hungersnød i landet. Profetenes sønner satt foran ham, og han sa til tjeneren sin: Sett på den store gryten og kok en suppe for profetenes sønner.
13 Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
23 La dem nå gi oss to okser; de kan velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på veden uten å tenne ild under; jeg vil stelle til den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild under.
17 for etter Herrens ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.