Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe kornbrød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i en krukke. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage til for meg selv og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.
Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
Men hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage dette til meg og min sønn. Vi skal spise det, og så skal vi dø.'
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
Og hun sa: «Så sant Herren, din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en beholder; se, jeg samler to vedstykker for å gå inn og gjøre dette til meg og min sønn, så vi kan spise det og dø.»
Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og min sønn, for vi skal spise det og deretter dø.»
But she replied, "As the LORD your God lives, I have nothing baked. I only have a handful of flour in a jar and a little oil in a jug. I am gathering a couple of sticks to go and prepare it for myself and my son so we may eat it and then die."
Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.'
Men hun sagde: (Saa vist som) Herren din Gud lever, jeg har ikke en Kage, uden en Haandfuld Meel i en Krukke og lidet Olie i et Kruus; og see, jeg sanker to Træer og gaaer ind og vil lave det til mig og til min Søn, at vi maae æde det og døe.
And she said, As the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, har jeg ingen kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Nå samler jeg et par vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og sønnen min, så vi kan spise det og deretter dø.
And she said, As the LORD your God lives, I do not have a cake, but only a handful of meal in a barrel, and a little oil in a jar: and behold, I am gathering two sticks, that I may go in and prepare it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she said, As the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og en liten skvett olje i muggen. Jeg sanker nå et par vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn, så vi kan spise det og så dø.
Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Se, jeg henter noen vedpinner og går hjem for å lage det til meg og min sønn. Så skal vi spise det og deretter dø.'
Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg noen vedskånker, så jeg kan gå inn og lage det til for meg og min sønn. Vi skal spise det, og så dø.
And she said,{H559} As Jehovah{H3068} thy God{H430} liveth,{H2416} I have{H3426} not a cake,{H4580} but a handful{H4393} of meal{H7058} in the jar,{H3537} and a little{H4592} oil{H8081} in the cruse:{H6835} and, behold, I am gathering{H7197} two{H8147} sticks,{H6086} that I may go in{H935} and dress{H6213} it for me and my son,{H1121} that we may eat{H398} it, and die.{H4191}
And she said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} thy God{H430} liveth{H2416}, I have{H3426} not a cake{H4580}, but an handful{H4393}{H3709} of meal{H7058} in a barrel{H3537}, and a little{H4592} oil{H8081} in a cruse{H6835}: and, behold, I am gathering{H7197}{(H8781)} two{H8147} sticks{H6086}, that I may go in{H935}{(H8804)} and dress{H6213}{(H8804)} it for me and my son{H1121}, that we may eat{H398}{(H8804)} it, and die{H4191}{(H8804)}.
She sayde: As truly as the LORDE yi God lyueth, I haue no bred, but an handfull of floure in a pitcher, & a curtesy oyle in a cruse: and beholde, I haue gathered vp one or two stickes, & wyll go and prepare it for me and my sonne, that we maye eate and dye.
And shee sayde, As the Lorde thy God liueth, I haue not a cake, but euen an handfull of meale in a barrel, and a litle oyle in a cruse: and behold, I am gathering a fewe stickes for to go in, and dresse it for me and my sonne, that we may eate it, and dye.
She sayde: As the Lorde thy God lyueth, I haue no bread redy, but euen an handful of meale in a barrel, & a litle oyle in a cruse: And beholde, I am gathering two stickes, for to go in and dresse it for me and my sonne, that we may eate it, and dye.
And she said, [As] the LORD thy God liveth, I have not a cake, but an handful of meal in a barrel, and a little oil in a cruse: and, behold, I [am] gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
She said, As Yahweh your God lives, I don't have a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the jar: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and bake it for me and my son, that we may eat it, and die.
And she saith, `Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but the fulness of the hand of meal in a pitcher, and a little oil in a dish; and lo, I am gathering two sticks, and have gone in and prepared it for myself, and for my son, and we have eaten it -- and died.'
And she said, As Jehovah thy God liveth, I have not a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the cruse: and, behold, I am gathering two sticks, that I may go in and dress it for me and my son, that we may eat it, and die.
Then she said, By the life of the Lord your God, I have nothing but a little meal in my store, and a drop of oil in the bottle; and now I am getting two sticks together so that I may go in and make it ready for me and my son, so that we may have a meal before our death.
She said, "As Yahweh your God lives, I don't have a cake, but a handful of meal in the jar, and a little oil in the jar. Behold, I am gathering two sticks, that I may go in and bake it for me and my son, that we may eat it, and die."
She said,“As certainly as the LORD your God lives, I have no food, except for a handful of flour in a jar and a little olive oil in a jug. Right now I am gathering a couple of sticks for a fire. Then I’m going home to make one final meal for my son and myself. After we have eaten that, we will die of starvation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.»
15 Hun gikk da og gjorde som Elia hadde sagt; og hun og han og hennes hus spiste i mange dager.
16 Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
17 Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.
18 Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
19 Men han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Så tok han ham fra hennes arm og bar ham opp til det rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
8 Herrens ord kom til ham og sa:
9 «Gå nå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.»
10 Så dro han til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en krukke, så jeg kan få drikke.»
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
1 En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestepike har ingenting annet i huset enn en krukke med olje.
5 Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine; og de bar karene til henne, og hun helte olje.
6 Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
40 De serverte det til mennene, men da de begynte å spise av suppen, ropte de: Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise det.
41 Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
42 En mann fra Baal-Salisa kom med brød av førstegrøden til Guds mann, tjue byggbrød og friskt korn, og han sa: Gi det til folket så de kan spise.
43 Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og hadde til overs, som Herrens ord hadde sagt.
12 Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
13 Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
23 Elia tok barnet, bar ham ned fra rommet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever.»
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
1 Elisha hadde sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live: «Stå opp, dra bort med din husstand og bo hvor du kan, for Herren har tilkalt en hungersnød, og den vil også ramme landet i sju år.»
6 Da han så opp, så han en kake som var bakt på glør og en karaffel med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
30 Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.
4 Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.)
23 La dem nå gi oss to okser; de kan velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på veden uten å tenne ild under; jeg vil stelle til den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild under.
1 Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2 Herrens ord kom til ham og sa:
1 Og Elisa sa: Hør Herrens ord: Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en seia med fint mel bli solgt for en shekel, og to seiaer med bygg for en shekel, ved inngangen til Samaria.
38 Elisja vendte tilbake til Gilgal mens det var hungersnød i landet. Profetenes sønner satt foran ham, og han sa til tjeneren sin: Sett på den store gryten og kok en suppe for profetenes sønner.
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
25 Jeg sier dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet;
11 Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
24 Kvinnen hadde en fetet kalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den; hun tok mel, knadde det og bakte usyret brød.
17 Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
8 Han sto opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
3 Ta med deg ti brød, kaker og en krukke honning, og gå til ham. Han vil fortelle deg hva som skal skje med gutten.