Rut 3:17
Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
Hun sa: Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Du må ikke komme tomhendt til svigermoren din.
Hun sa: "Han ga meg disse seks målene bygg og sa: 'Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.'"
Hun sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa til meg: Gå ikke tomhent til din svigermor.»
Og hun sa: "Disse seks målene bygg ga han meg; for han sa til meg: "Gå ikke tomhent til din svigermor."
Hun sa: "Disse seks mål med bygg ga han meg, for han sa: Du må ikke komme tomhendt tilbake til svigermoren din."
Hun sa: "Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa: 'Du skal ikke vende tomhendt tilbake til din svigermor.'"
Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
Svigermoren sa: «Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: Gå ikke tilbake til din svigermor tomhendt.»
Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
Hun sa: "Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: 'Gå ikke tomhendt til din svigermor.'"
She added, 'He gave me these six measures of barley, saying, “Do not go back to your mother-in-law empty-handed.”'
Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
Og hun sagde: Disse sex (Maader) Byg gav han mig; thi han sagde til mig: Du skal ikke komme tomhændet til din Mands Moder.
And she said, These six measures of barley gave he me; for he said to me, Go not empty unto thy mother in law.
Hun sa: Disse seks målene bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
And she said, These six measures of barley he gave me; for he said to me, Go not empty to your mother-in-law.
And she said, These six measures of barley gave he me; for he said to me, Go not empty unto thy mother in law.
Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: "Gå ikke tomhendt til din svigermor."
Og hun sa: 'Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke gå tomhendt til din svigermor.'
Og hun sa: Han ga meg disse seks mål korn og sa: Gå ikke tomhendt tilbake til din svigermor.
And she said,{H559} These six{H8337} [measures] of barley{H8184} gave{H5414} he me; for he said,{H559} Go{H935} not empty{H7387} unto thy mother-in-law.{H2545}
And she said{H559}{(H8799)}, These six{H8337} measures of barley{H8184} gave{H5414}{(H8804)} he me; for he said{H559}{(H8804)} to me, Go{H935}{(H8799)} not empty{H7387} unto thy mother in law{H2545}.
& sayde: These sixe measures of barlye gaue he me, for he sayde: Thou shalt not come emptye vnto yi mother in lawe.
And said, These sixe measures of barly gaue he me: for he sayd to me, Thou shalt not come emptie vnto thy mother in lawe.
And sayde: These sixe measures of barlye gaue he me, and sayde: Thou shalt not come emptie vnto thy mother in lawe.
And she said, These six [measures] of barley gave he me; for he said to me, Go not empty unto thy mother in law.
She said, These six [measures] of barley gave he me; for he said, "Don't go empty to your mother-in-law."
And she saith, `These six `measures' of barley he hath given to me, for he said, Thou dost not go in empty unto thy mother-in-law.'
And she said, These six [measures] of barley gave he me; for he said, Go not empty unto thy mother-in-law.
And she said, He gave me these six measures of grain, saying, Do not go back to your mother-in-law with nothing in your hands.
She said, "He gave me these six [measures] of barley; for he said, 'Don't go empty to your mother-in-law.'"
She said,“He gave me these sixty pounds of barley, for he said to me,‘Do not go to your mother-in-law empty-handed.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: Hvis han vil oppfylle slektningens plikt for deg, godt; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Lig her til det blir morgen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15 Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
18 Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har avsluttet saken i dag.
13 Så sa hun: La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.
14 Ved måltidstid sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og hun hadde noe igjen.
15 Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene, og ikke irettesett henne.
16 Dra også ut noen aks for henne fra buntene og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
17 Så sanket hun i marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde sanket, og det var omkring en efa bygg.
18 Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.
19 Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt hensyn til deg. Og hun fortalte sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag, er Boas.
20 Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
21 Ruth, moabittkvinnen, sa: Ja, han sa til meg at jeg skulle holde meg nær til hans unge menn inntil de har avsluttet hele min høst.
22 Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner og at de ikke treffer deg på en annen mark.
23 Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestekvinner og sanket inntil bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun bodde hos sin svigermor.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
8 Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus; Herren være god mot dere, likesom dere har vært mot de døde og mot meg.
9 Herren gi dere at dere må finne ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10 De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11 Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
1 Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro, så det kan gå deg vel?
2 Og er ikke Boas vår slektning, han som du var hos sammen med hans kvinnelige tjenere? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
3 Vask deg derfor, salv deg og ta på deg dine klær, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
5 Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
6 Hun gikk så ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde sagt.
7 Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
20 Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21 Jeg dro bort i overflod, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
22 Så kom Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
10 Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, selv om jeg er en fremmed?
11 Boas svarte og sa til henne: Det er fullt ut fortalt meg alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
5 Deretter spurte Boas sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6 Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte og sa: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7 Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
8 Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke for å sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestekvinner.
2 Ruth, moabittkvinnen, sa til Naomi: La meg gå ut i marken og sanke aks etter den i hvis øyne jeg finner nåde. Og hun sa til henne: Gå, min datter.
3 Hun gikk ut og sanket i marken etter høstfolkene, og det hendte at den delen av marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks familie.
2 Så kjøpte jeg henne for meg for femten sølvpenger og en homer bygg, samt en halv homer bygg.
15 Han skal gi deg nytt liv og sørge for deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.
16 Og Naomi tok barnet og holdt det til sitt bryst, og ble dets amme.
13 ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.
15 Og hun sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; følg med din svigerinne.
18 Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
9 Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Legg da ditt dekke over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.
10 Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist større godhet nå enn før, fordi du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.
5 På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra avgårde, men jentas far sa til svigersønnen: Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.
18 Hun sa: Drikk, herre. Og hun senket raskt krukken til hånden sin og ga ham å drikke.