Ruts bok 1:18

Norsk oversettelse av ASV1901

Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 21:14 : 14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, vær sterke i Herren og i hans veldige kraft.
  • Apg 2:42 : 42 De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskap, brødsbrytelsen og bønnene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 1:1-17
    17 vers
    82%

    1Det skjedde i de dager da dommerne styrte, at det ble hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bosette seg i Moabs land, han, hans kone og hans to sønner.

    2Mannens navn var Elimelek, og hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon; de var fra Efrata i Betlehem i Juda. Da de kom til Moabs land, ble de der.

    3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.

    4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, og den andre heter Rut. De bodde der om lag ti år.

    5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.

    6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.

    7Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.

    8Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus; Herren være god mot dere, likesom dere har vært mot de døde og mot meg.

    9Herren gi dere at dere må finne ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.

    10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.

    11Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?

    12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,

    13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.

    14Da gråt de igjen høyt. Og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.

    15Og hun sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; følg med din svigerinne.

    16Men Rut sa: Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

    17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg hva han vil, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.

  • Rut 1:19-22
    4 vers
    81%

    19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?

    20Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.

    21Jeg dro bort i overflod, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har plaget meg?

    22Så kom Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.

  • Rut 2:18-23
    6 vers
    76%

    18Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.

    19Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt hensyn til deg. Og hun fortalte sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag, er Boas.

    20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.

    21Ruth, moabittkvinnen, sa: Ja, han sa til meg at jeg skulle holde meg nær til hans unge menn inntil de har avsluttet hele min høst.

    22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner og at de ikke treffer deg på en annen mark.

    23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestekvinner og sanket inntil bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 3:16-18
    3 vers
    75%

    16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.

    17Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.

    18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har avsluttet saken i dag.

  • Rut 2:2-3
    2 vers
    74%

    2Ruth, moabittkvinnen, sa til Naomi: La meg gå ut i marken og sanke aks etter den i hvis øyne jeg finner nåde. Og hun sa til henne: Gå, min datter.

    3Hun gikk ut og sanket i marken etter høstfolkene, og det hendte at den delen av marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks familie.

  • Rut 3:5-6
    2 vers
    74%

    5Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.

    6Hun gikk så ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde sagt.

  • Rut 3:1
    73%

    1Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro, så det kan gå deg vel?

  • Rut 2:6-8
    3 vers
    73%

    6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte og sa: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.

    7Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.

    8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke for å sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestekvinner.

  • 1 Sam 1:18
    73%

    18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.

  • Rut 2:11
    72%

    11Boas svarte og sa til henne: Det er fullt ut fortalt meg alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.

  • Dom 11:38
    72%

    38Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene.

  • 1 Mos 24:39
    71%

    39Jeg sa til min herre: Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.

  • 1 Mos 24:21
    71%

    21Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.

  • 1 Mos 24:58
    71%

    58De kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.

  • 2 Kong 4:23-24
    2 vers
    71%

    23Han spurte henne: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånefest eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.

    24Så salet hun eselet og sa til tjeneren: Lei mer om det krevdes. Ikke stopp før jeg sier fra.

  • 1 Mos 24:55
    71%

    55Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.

  • Jos 2:21
    71%

    21Hun sa: La det være som dere sier. Så sendte hun dem bort, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.

  • Rut 4:14
    70%

    14Og kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.

  • 1 Sam 1:22
    70%

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg drar ikke før barnet er avvent; da vil jeg ta ham dit, så han kan vise seg for Herren og bli der for alltid.