Ruts bok 1:19
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og de sa: Er dette Noomi?
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette No'omi?
Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de to sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og de sa: Er dette Noomi?
Så gikk de to til Betlehem. Og det skjedde da de kom til Betlehem, at hele byen rørte seg rundt dem, og de sa: Er det dette Naomi?
De gikk sammen til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Slik gikk de sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen oppjaget over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppstemt over dem, og folk sa: «Er dette Noomi?»
Så fortsatte de to helt til de kom til Betlehem. Da de ankom, ble hele byen forundret og spurte: 'Er det virkelig Naomi?'
Så gikk de to til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppstemt over dem, og folk sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
So the two of them went on until they came to Bethlehem. When they arrived in Bethlehem, the whole town was stirred because of them, and the women exclaimed, "Can this be Naomi?"
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppglødd over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Og de gik begge, indtil de kom til Bethlehem; og det skede, der de kom til Bethlehem, da kom den ganske Stad i Bevægelse over dem, og de sagde: Er denne Noomi?
So they two went until they came to Beth-lehem. And it came to pass, when they were come to Beth-lehem, that all the city was moved about them, and they said, Is this Naomi?
Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen oppskaket over dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
So the two of them went until they came to Bethlehem. And it came to pass, when they had come to Bethlehem, that all the city was stirred because of them, and they said, Is this Naomi?
So they two went until they came to Bethlehem. And it came to pass, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and they said, Is this Naomi?
Så gikk de to sammen helt til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen oppmerksom på dem, og kvinnene sa: Er dette Noemi?
Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom dit, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble det oppstyr i hele byen over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
So they two went until they came to Beth-lehem. And it came to pass, when they were come to Beth-lehem, that all the city was moved about them, and [the women] said, Is this Naomi?
So they wente on both together, till they came vnto Bethleem. And whan they were come in to Bethleem, the whole cite was moued ouer them, and sayde Is not this Naemi?
So they went both vntill they came to Beth-lehem: and when they were come to Beth-lehem, it was noysed of them through all the citie, and they said, Is not this Naomi?
And so they wet both, vntil they came to Bethlehe: And whe they were come to Bethlehem, it was noysed of them thorow all the citie, and they sayde: Is not this Naomi?
¶ So they two went until they came to Bethlehem. And it came to pass, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and they said, [Is] this Naomi?
So they two went until they came to Bethlehem. It happened, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and [the women] said, Is this Naomi?
and they go both of them till their coming in to Beth-Lehem; and it cometh to pass at their coming in to Beth-Lehem, that all the city is moved at them, and they say, `Is this Naomi?'
So they two went until they came to Beth-lehem. And it came to pass, when they were come to Beth-lehem, that all the city was moved about them, and [the women] said, Is this Naomi?
So the two of them went on till they came to Beth-lehem. And when they came to Beth-lehem all the town was moved about them, and they said, Is this Naomi?
So they two went until they came to Bethlehem. It happened, when they were come to Bethlehem, that all the city was moved about them, and [the women] said, "Is this Naomi?"
So the two of them journeyed together until they arrived in Bethlehem. Naomi and Ruth Arrive in BethlehemWhen they entered Bethlehem, the whole village was excited about their arrival. The women of the village said,“Can this be Naomi?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det skjedde i de dager da dommerne styrte, at det ble hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bosette seg i Moabs land, han, hans kone og hans to sønner.
2Mannens navn var Elimelek, og hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon; de var fra Efrata i Betlehem i Juda. Da de kom til Moabs land, ble de der.
3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, og den andre heter Rut. De bodde der om lag ti år.
5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
8Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus; Herren være god mot dere, likesom dere har vært mot de døde og mot meg.
9Herren gi dere at dere må finne ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.
14Da gråt de igjen høyt. Og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.
15Og hun sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; følg med din svigerinne.
16Men Rut sa: Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
20Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21Jeg dro bort i overflod, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
22Så kom Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
18Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.
18Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.
19Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt hensyn til deg. Og hun fortalte sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
21Ruth, moabittkvinnen, sa: Ja, han sa til meg at jeg skulle holde meg nær til hans unge menn inntil de har avsluttet hele min høst.
22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner og at de ikke treffer deg på en annen mark.
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestekvinner og sanket inntil bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin manns slekt, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie, og han het Boas.
2Ruth, moabittkvinnen, sa til Naomi: La meg gå ut i marken og sanke aks etter den i hvis øyne jeg finner nåde. Og hun sa til henne: Gå, min datter.
3Hun gikk ut og sanket i marken etter høstfolkene, og det hendte at den delen av marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks familie.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. Og de svarte ham: Herren velsigne deg.
5Deretter spurte Boas sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte og sa: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke for å sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestekvinner.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans hustru. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14Og kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
1Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro, så det kan gå deg vel?
2Og er ikke Boas vår slektning, han som du var hos sammen med hans kvinnelige tjenere? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
11Boas svarte og sa til henne: Det er fullt ut fortalt meg alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
16Og Naomi tok barnet og holdt det til sitt bryst, og ble dets amme.
17Og kvinnene i nabolaget ga det et navn, og sa: Det er født en sønn til Naomi; og de kalte ham Obed. Han er far til Isai, som er far til David.
11Og alt folket som var ved porten, og de eldste sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre at kvinnen som kommer inn i ditt hus, blir som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus: og gjør du vel i Efrata, og bli anerkjent i Betlehem.
3Så sa han til den nærmeste slektningen: Naomi, som har kommet tilbake fra landet Moab, selger jordstykket som tilhørte vår bror Elimelek.
8Mannen dro fra byen, fra Betlehem i Juda, for å finne et sted å bo, og han kom til fjellandet i Efraim til huset til Mikas, mens han reiste.
18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til den andre siden av Efraims høyland, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
1Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Til ham sa Boas: Kom hit og sett deg ned. Og han gikk til side og satte seg.
9Og Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er vitner i dag, at jeg har kjøpt av Naomi alt som tilhørte Elimelek og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene, og ikke irettesett henne.