Ruts bok 3:1
Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro, så det kan gå deg vel?
Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro, så det kan gå deg vel?
Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?
Da sa Noomi, svigermoren hennes: Min datter, skulle jeg ikke søke å skaffe deg et hjem hvor du kan få det godt?
Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan ha det godt?
Naomi, svigermoren, sa til henne: "Min datter, skal jeg ikke lete etter et trygt sted for deg, hvor du kan trives?"
Da sa Naomi, hennes svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så det skal gå deg vel?»
Da sa Naomi, svigermoren hennes, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke hvile for deg, så det kan gå deg vel?"
Noomi, svigermoren hennes, sa til henne: "Min datter, burde jeg ikke sørge for at du finner trygghet, så alt går deg vel?
Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"
Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?
Da sa Naomi, din svigermor, til henne: «Min datter, skal jeg ikke sørge for at du finner hvile, slik at det går bra med deg?»
Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?
Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg godt?"
Then Naomi, her mother-in-law, said to her, 'My daughter, should I not seek a home for you where you will be well taken care of?'
Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
Og Noomi, hendes Mands Moder, sagde til hende: Min Datter! mon jeg ikke skulde søge Rolighed for dig, at det maa gaae dig vel?
Then Naomi her mother in law said unto her, My daughter, shall I not seek rest for thee, that it may be well with thee?
Da sa svigermoren hennes, Naomi, til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så du kan få det godt?
Then Naomi her mother-in-law said to her, My daughter, shall I not seek rest for you, that it may be well with you?
Then Naomi her mother in law said unto her, My daughter, shall I not seek rest for thee, that it may be well with thee?
Naomi, svigermoren hennes, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke trygghet for deg, så du kan få det godt?
Og Noomi, hennes svigermor, sa til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg vel?
Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, burde jeg ikke finne et hvilested for deg hvor du kan ha det godt?
And Naomi her mother-in-law said unto her, My daughter, shall I not seek rest for thee, that it may be well with thee?
And Naemi hir mother in lawe sayde vnto her: My doughter, I wyll prouyde rest for the, that thou maiest prospere.
Afterward Naomi her mother in lawe said vnto her, My daughter, shall not I seeke rest for thee, that thou mayest prosper?
Then Naomi her mother in lawe sayde vnto her: My daughter, shal I not seke rest for thee, yt thou mayest prosper?
¶ Then Naomi her mother in law said unto her, My daughter, shall I not seek rest for thee, that it may be well with thee?
Naomi her mother-in-law said to her, My daughter, shall I not seek rest for you, that it may be well with you?
And Naomi her mother-in-law saith to her, `My daughter, do not I seek for thee rest, that it may be well with thee?
And Naomi her mother-in-law said unto her, My daughter, shall I not seek rest for thee, that it may be well with thee?
And Naomi, her mother-in-law, said to her, My daughter, am I not to get you a resting-place where you may be in comfort?
Naomi her mother-in-law said to her, "My daughter, shall I not seek rest for you, that it may be well with you?
Naomi Instructs Ruth At that time, Naomi, her mother-in-law, said to her,“My daughter, I must find a home for you so you will be secure.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og er ikke Boas vår slektning, han som du var hos sammen med hans kvinnelige tjenere? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
3Vask deg derfor, salv deg og ta på deg dine klær, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
18Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.
19Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt hensyn til deg. Og hun fortalte sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
21Ruth, moabittkvinnen, sa: Ja, han sa til meg at jeg skulle holde meg nær til hans unge menn inntil de har avsluttet hele min høst.
22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner og at de ikke treffer deg på en annen mark.
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestekvinner og sanket inntil bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun bodde hos sin svigermor.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
8Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus; Herren være god mot dere, likesom dere har vært mot de døde og mot meg.
9Herren gi dere at dere må finne ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
11Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.
1Naomi hadde en slektning av sin manns slekt, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie, og han het Boas.
2Ruth, moabittkvinnen, sa til Naomi: La meg gå ut i marken og sanke aks etter den i hvis øyne jeg finner nåde. Og hun sa til henne: Gå, min datter.
3Hun gikk ut og sanket i marken etter høstfolkene, og det hendte at den delen av marken tilhørte Boas, som var av Elimeleks familie.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: Herren være med dere. Og de svarte ham: Herren velsigne deg.
5Deretter spurte Boas sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte og sa: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke for å sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestekvinner.
9La øynene dine følge åkeren de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har avsluttet saken i dag.
14Og kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
15Han skal gi deg nytt liv og sørge for deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.
16Og Naomi tok barnet og holdt det til sitt bryst, og ble dets amme.
18Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.
19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, ble hele byen satt i bevegelse på grunn av dem, og kvinnene sa: Er dette Noomi?
20Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21Jeg dro bort i overflod, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
22Så kom Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som hadde vendt tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
13Så sa hun: La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.
14Ved måltidstid sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og hun hadde noe igjen.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas sine unge menn: La henne sanke også blant kornbåndene, og ikke irettesett henne.
11Boas svarte og sa til henne: Det er fullt ut fortalt meg alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Legg da ditt dekke over din tjenestekvinne, for du er en nær slektning.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist større godhet nå enn før, fordi du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.
11Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre for deg alt du sier, for hele byens folk vet at du er en verdig kvinne.
5Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
6Hun gikk så ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde sagt.
7Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
15Og hun sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; følg med din svigerinne.
13Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: Hvis han vil oppfylle slektningens plikt for deg, godt; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Lig her til det blir morgen.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper marken av Naomi, må du også kjøpe den fra Rut, moabittkvinnen, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom.
3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.