1 Kongebok 17:11
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
Og mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: «Hent meg, jeg ber deg, et stykke brød.»
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
As she was going to fetch it, he called to her and said, "Please bring me a piece of bread in your hand as well."
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'
Da gik hun at hente; og han kaldte ad hende og sagde: Kjære, tag mig et Stykke Brød med i din Haand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne og sa: Vær så snill, bring meg også et stykke brød.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Please, bring me a morsel of bread in your hand.
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med deg et stykke brød til meg.
Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
And as she was going{H3212} to fetch{H3947} it, he called{H7121} to her, and said,{H559} Bring{H3947} me, I pray thee, a morsel{H6595} of bread{H3899} in thy hand.{H3027}
And as she was going{H3212}{(H8799)} to fetch{H3947}{(H8800)} it, he called{H7121}{(H8799)} to her, and said{H559}{(H8799)}, Bring{H3947}{(H8798)} me, I pray thee, a morsel{H6595} of bread{H3899} in thine hand{H3027}.
And as she was goinge to fetch it, he cried vnto her, & sayde: Brynge me a morsell of bred also in thine hande.
And as she was going to fet it, he called to her, and sayde, Bring me, I pray thee, a morsell of bread in thine hand.
And as she was going to fet it, he cryed after her, and saide: bryng me I pray thee a morsell of bread also in thyne hand.
And as she was going to fetch [it], he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thine hand.
As she was going to get it, he called to her, and said, Please bring me a morsel of bread in your hand.
And she goeth to bring `it', and he calleth unto her and saith, `Bring, I pray thee, to me a morsel of bread in thy hand.'
And as she was going to fetch it, he called to her, and said, Bring me, I pray thee, a morsel of bread in thy hand.
And when she was going to get it, he said to her, And get me with it a small bit of bread.
As she was going to get it, he called to her, and said, "Please bring me a morsel of bread in your hand."
As she went to get it, he called out to her,“Please bring me a piece of bread.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
5 Så gikk han av sted og gjorde som Herren hadde sagt, og han dro og bodde ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7 Etter en tid tørket bekken ut, for det regnet ikke i landet.
8 Herrens ord kom til ham og sa:
9 «Gå nå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.»
10 Så dro han til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en krukke, så jeg kan få drikke.»
12 Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe kornbrød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i en krukke. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage til for meg selv og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
13 Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.»
15 Hun gikk da og gjorde som Elia hadde sagt; og hun og han og hennes hus spiste i mange dager.
16 Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
17 Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.
18 Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
19 Men han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Så tok han ham fra hennes arm og bar ham opp til det rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
41 Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
42 En mann fra Baal-Salisa kom med brød av førstegrøden til Guds mann, tjue byggbrød og friskt korn, og han sa: Gi det til folket så de kan spise.
43 Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og hadde til overs, som Herrens ord hadde sagt.
5 Og jeg vil hente et stykke brød så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere dra videre, siden dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Raskt, ta tre mål fint mel, kna det og bak kaker.
22 Så jeg ber deg, lytt også til din tjenestekvinne, og la meg få sette fram et stykke brød for deg; spis, så du får styrke når du går din vei.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
1 En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestepike har ingenting annet i huset enn en krukke med olje.
3 Da sa han: Gå ut og lån tomme kar av alle naboene dine, ikke få.
15 Deretter sa han: Kall på henne. Gehasi kalte på henne, og hun kom og sto i døren.
17 Tjeneren løp hen til henne og sa: La meg få litt vann å drikke fra krukken din.
1 Elisha hadde sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live: «Stå opp, dra bort med din husstand og bo hvor du kan, for Herren har tilkalt en hungersnød, og den vil også ramme landet i sju år.»
3 Ta med deg ti brød, kaker og en krukke honning, og gå til ham. Han vil fortelle deg hva som skal skje med gutten.
22 Hun ropte til mannen sin og sa: Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
23 Han spurte henne: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånefest eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
36 Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
37 Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
5 Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine; og de bar karene til henne, og hun helte olje.
6 Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
8 En dag kom Elisja til Sunem. Der var det en rik kvinne; hun nødet ham til å spise brød. Og hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
19 Så vendte han tilbake med ham, spiste brød i hans hus og drakk vann.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
17 for etter Herrens ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.
17 Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
4 De vil hilse på deg og gi deg to brød, som du skal ta imot fra dem.
5 Jezebel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er din ånd så trist at du ikke spiser brød?
15 Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.