Ruts bok 3:18
Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har avsluttet saken i dag.
Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har avsluttet saken i dag.
Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen får ikke ro før han har gjort saken ferdig i dag.
Da sa hun: Sitt nå i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller. For mannen får ikke ro før han i dag har gjort saken ferdig.
Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke ha ro før han har avsluttet saken i dag.
Naomi sa: "Vær tålmodig, min datter, til du får vite hvordan saken utvikler seg. For mannen vil ikke hvile før han har fått ordnet dette i dag."
Da sa hun: «Sett deg, min datter, inntil du vet hvordan saken vil falle. For mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.»
Da sa hun: "Sett deg stille, min datter, til du vet hvordan saken vil ende; for mannen vil ikke bli rolig før han har ordnet saken i dag."
Noomi svarte: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i dag."
Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."
Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
Da sa hun: «Vent, min datter, til du får vite hvordan det vil gå, for mannen vil ikke få ro før han har fullført saken i dag.»
Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
Da sa hun: "Bli sittende, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har gjort saken ferdig i dag."
Then Naomi said, 'Wait, my daughter, until you find out how things will turn out, for the man will not rest until he has resolved the matter today.'
Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
Og hun sagde: Bliv (stille), min Datter, indtil du faaer at vide, hvorledes Sagen vil falde ud; thi den Mand hviler ikke, før han idag gjør Ende paa denne Sag.
Then said she, Sit still, my daughter, until thou know how the matter will fall: for the man will not be in rest, until he have finished the thing this day.
Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.
Then she said, Sit still, my daughter, until you know how the matter will turn out: for the man will not rest until he has finished the thing this day.
Then said she, Sit still, my daughter, until thou know how the matter will fall: for the man will not be in rest, until he have finished the thing this day.
Da sa hun: "Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan det går; for mannen vil ikke hvile før han har ordnet opp i saken i dag."
Og hun sa: 'Bli i ro, min datter, til du vet hvordan saken faller ut, for mannen vil ikke ha ro før han har fullført saken i dag.'
Deretter sa hun: Ikke gjør noe nå, min datter, før du ser hva som vil skje; for mannen vil ikke hvile før han har brakt saken til ende.
She sayde: Abyde my doughter, tyll thou se what ye matter wil growe to: for the man wilt not ceasse, tyll he brynge it to an ende this daye.
Then sayd she, My daughter, sit still, vntill thou knowe how the thing will fall: for the man wil not be in rest, vntill he hath finished the matter this same day.
Then sayde she: My daughter, sit still vntil thou knowe howe the matter will fall: for the man will not be in rest, vntill he haue finished the thing this same day.
Then said she, Sit still, my daughter, until thou know how the matter will fall: for the man will not be in rest, until he have finished the thing this day.
Then said she, "Sit still, my daughter, until you know how the matter will fall; for the man will not rest, until he has finished the thing this day."
And she saith, `Sit still, my daughter, till thou dost know how the matter falleth, for the man doth not rest except he hath completed the matter to-day.'
Then said she, Sit still, my daughter, until thou know how the matter will fall; for the man will not rest, until he have finished the thing this day.
Then she said, Do nothing now, my daughter, till you see what will come of this; for the man will take no rest till he has put this thing through.
Then she said, "Sit still, my daughter, until you know how the matter will fall; for the man will not rest, until he has finished the thing this day."
Then Naomi said,“Stay put, my daughter, until you know how the matter turns out. For the man will not rest until he has taken care of the matter today.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Bli her i natt, og i morgen skal det vise seg: Hvis han vil oppfylle slektningens plikt for deg, godt; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Lig her til det blir morgen.
14Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
17Og hun sa: Disse seks mål med bygg ga han meg; for han sa: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
1Og Naomi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro, så det kan gå deg vel?
2Og er ikke Boas vår slektning, han som du var hos sammen med hans kvinnelige tjenere? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
3Vask deg derfor, salv deg og ta på deg dine klær, og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Og når han legger seg ned, skal du merke deg hvor han ligger. Gå så inn, løft teppet ved føttene hans, og legg deg der. Han vil si deg hva du skal gjøre.
5Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
6Hun gikk så ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde sagt.
7Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
17Så sanket hun i marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde sanket, og det var omkring en efa bygg.
18Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.
19Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har tatt hensyn til deg. Og hun fortalte sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: Navnet på mannen jeg arbeidet med i dag, er Boas.
20Naomi sa til sin svigerdatter: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde. Naomi sa også til henne: Mannen er i slekt med oss, en av våre nærmeste slektninger.
21Ruth, moabittkvinnen, sa: Ja, han sa til meg at jeg skulle holde meg nær til hans unge menn inntil de har avsluttet hele min høst.
22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestekvinner og at de ikke treffer deg på en annen mark.
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestekvinner og sanket inntil bygghøsten og hvetehøsten var over, og hun bodde hos sin svigermor.
11Men Noomi sa: Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, gå deres vei; for jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg skulle si at jeg har håp, og selv om jeg skulle få en mann i natt, og føde sønner,
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.
18Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter. Du har vist større godhet nå enn før, fordi du ikke har fulgt etter unge menn, verken fattige eller rike.
11Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre for deg alt du sier, for hele byens folk vet at du er en verdig kvinne.
5Deretter spurte Boas sin tjener som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?
6Tjeneren, som var satt over høstfolkene, svarte og sa: Det er den moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.
7Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
8Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke for å sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestekvinner.
9La øynene dine følge åkeren de høster, og gå etter dem. Har jeg ikke befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro fra stedet der hun hadde oppholdt seg, og begge hennes svigerdøtre fulgte henne på veien tilbake til Juda.
8Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus; Herren være god mot dere, likesom dere har vært mot de døde og mot meg.
9Herren gi dere at dere må finne ro, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
14Og kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.
15Han skal gi deg nytt liv og sørge for deg i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.
4Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen; han ble der tre dager, og de spiste og drakk og overnattet der.
5På den fjerde dagen sto de tidlig opp for å dra avgårde, men jentas far sa til svigersønnen: Styrk deg med et stykke brød, og så kan dere dra.
6Så satte de seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa jentas far til mannen: Jeg ber deg, bli her over natten, og la hjertet ditt glede seg.
7Mannen sto opp for å dra; men hans svigerfar insisterte, så han ble igjen den natten.
21Mannen betraktet henne i stillhet for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
11Boas svarte og sa til henne: Det er fullt ut fortalt meg alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland, og kom til et folk du ikke kjente før.
2Ruth, moabittkvinnen, sa til Naomi: La meg gå ut i marken og sanke aks etter den i hvis øyne jeg finner nåde. Og hun sa til henne: Gå, min datter.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli til du avvenner ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord! Så ble kvinnen hjemme og gav sin sønn bryst til hun avvent ham.
13Så sa hun: La meg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestekvinne, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.
14Ved måltidstid sa Boas til henne: Kom hit og spis av brødet og dypp ditt stykke i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun spiste og ble mett, og hun hadde noe igjen.
23Han spurte henne: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånefest eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
11Og alt folket som var ved porten, og de eldste sa: Vi er vitner. Måtte Herren gjøre at kvinnen som kommer inn i ditt hus, blir som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus: og gjør du vel i Efrata, og bli anerkjent i Betlehem.
15Og hun sa: Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud; følg med din svigerinne.
55Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.