I det treogtyvende året av Joash, sønn av Ahaziah, kongen i Juda, begynte Jehoahaz, sønn av Jehu, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte synderne til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde; han snudde ikke bort fra dem.

Og Herrens vrede ble tent mot Israel, og han overgav dem i hånden på Hazael, kongen av Syria, og i hånden på Benhadad, sønn av Hazael, hele deres dager.

Og Jehoahaz ba til Herren, og Herren hørte på ham: for han så undertrykkelsen av Israel, fordi kongen av Syria undertrykte dem.

(Og Herren ga Israel en frelser, så de frigjorde seg fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i teltene sine, som før.)

Likevel ga de ikke opp syndene fra Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fortsatte å følge dem; og det var også en hellig lund igjen i Samaria.

Han etterlot ikke Jehoahaz annet av folket enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotfolk; for kongen av Syria hadde ødelagt dem, og gjort dem som støv etter tresking.

Nå er det ikke skrevet om resten av gjerningene til Jehoahaz, og alt han gjorde, og hans styrke, i boken om krønikene til Israels konger?

Og Jehoahaz sovnet inn hos sine fedre; og de gravla ham i Samaria: og Joash, hans sønn, regjerte i hans sted.

I det trettisjette året av Joash, kongen av Juda, begynte Jehoash, sønn av Jehoahaz, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han snudde ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde; han fortsatte å følge dem.

Og resten av gjerningene til Joash, og alt han gjorde, og hans styrke, hvor han kjempet mot Amaziah, kongen av Juda, er de ikke skrevet i boken om krønikene til Israels konger?

Og Joash sovnet inn hos sine fedre; og Jeroboam satt på tronen; og Joash ble gravlagt i Samaria sammen med Israels konger.

Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham, og gråt over ham, og sa: "Å, min far, min far, stridsvognene til Israel og rytterne hans!"

Og Elisha sa til ham: "Ta bue og piler." Og han tok bue og piler.

Og han sa til kongen av Israel: "Legg hånden din på buen." Og han la hånden sin på den; og Elisha la hendene sine på kongens hender.

Og han sa: "Åpne vinduet mot øst." Og han åpnet det. Så sa Elisha: "Skyte!" Og han skjøt. Og han sa: "Dette er Herrens frelsespil, og det er pilen av frihet fra Syria; for du skal slå syrerne i Aphek, til de er utryddet."

Og han sa: "Ta pilene." Og han tok dem. Og han sa til kongen av Israel: "Slå på jorden." Og han slo tre ganger, og stoppet.

Og Guds mann ble opprørt på ham og sa: "Du skulle ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til de var utryddet: nå vil du bare slå Syria tre ganger."

Og Elisha døde, og de gravla ham. Og en gruppe moabitter invaderte landet ved årets start.

Og det skjedde, mens de gravla en mann, at de så en gruppe menn; og de kastet mannen ned i Elishas grav; og da mannen ble senket ned, og berørte beinene til Elisha, ble han levende, og stod opp på føttene sine.

Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel i alle dagene til Jehoahaz.

Og Herren var nådig mot dem og hadde medfølelse med dem og så til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem og kastet dem ikke bort fra sitt ansikt ennå.

Så døde Hazael, kongen av Syria; og Benhadad, hans sønn, regjerte i hans sted.

Og Jehoash, sønn av Jehoahaz, tok tilbake byene som Benhadad, sønn av Hazael, hadde tatt fra Jehoahaz, hans far, i krig. Tre ganger slo Joash ham og gjenvant byene til Israel.