1 Kongebok 20:31
Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss ta sekkeleret om våre hofter og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.
Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss ta sekkeleret om våre hofter og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.
Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»
Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
His servants said to him, "We have heard that the kings of the house of Israel are merciful. Let us put sackcloth around our waists and ropes on our heads and go to the king of Israel; perhaps he will spare your life."
Hans tjenere sa til ham: «Hør, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss gå med sekker om livet og tau om hodet til Israels konge. Kanskje vil han spare livet ditt.»
Da sagde hans Tjenere til ham: Kjære, see, vi have hørt, at Israels Huses Konger ere miskundelige Konger, Kjære, lad os lægge Sække om vore Lænder og Reb om vore Hoveder, og gaae ud til Israels Konge, maaskee han lader din Sjæl leve.
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, I pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss kle oss i sekk og legge tau på hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje sparer han livet ditt.
And his servants said to him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, I pray you, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: perhaps he will save your life.
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, I pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, we pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, I pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
Then sayde his seruauntes vnto him: Beholde, we haue herde that the kynges of the house of Israel are mercifull kinges, Let vs therfore put sack cloth aboute oure loynes, and halters aboute oure neckes, & go forth to the kynge of Israel, peraduenture he shal let yi soule lyue.
And his seruants sayd vnto him, Beholde nowe, we haue heard say that the Kings of the house of Israel are mercifull Kings: we pray thee, let vs put sacke cloth about our loynes, & ropes about our heads, & goe out to the King of Israel: it may be that he will saue thy life.
And his seruauntes said vnto him: Behold, we haue heard say that the kinges of the house of Israel are mercyfull kinges: We will therfore put sackcloth about our loynes, and ropes about our heades, and go out to the king of Israel, if happyly he will saue thy lyfe.
¶ And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel [are] merciful kings: let us, I pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
His servants said to him, See now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, we pray you, put sackcloth on our loins, and ropes on our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save your life.
And his servants say unto him, `Lo, we pray thee, we have heard that the kings of the house of Israel -- that they are kind kings; let us put, we pray thee, sackcloth on our loins, and ropes on our heads, and we go out unto the king of Israel; it may be he doth keep thee alive.'
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, we pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
Then his servants said to him, It is said that the kings of Israel are full of mercy: let us then put on haircloth, and cords on our heads, and go to the king of Israel; it may be that he will give you your life.
His servants said to him, "See now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings. Please let us put sackcloth on our bodies, and ropes on our heads, and go out to the king of Israel. Maybe he will save your life."
His advisers said to him,“Look, we have heard that the kings of the Israelite dynasty are kind. Allow us to put sackcloth around our waists and ropes on our heads and surrender to the king of Israel. Maybe he will spare our lives.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Så iførte de seg sekkeleret om hofter og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
33Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordene fra hans munn. De sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du skal gjøre gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Ahab sa: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: Slik sier Ben-Hadad.
5Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
6Men i morgen ved denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er behagelig for dine øyne, skal de ta i sine hender og bære bort.
7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: Se, og legg merke til hvordan denne mannen søker trøbbel, for han har sendt bud etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg har ikke nektet ham det.
30De som var igjen, flyktet til Afek, opp i byen, og veggen falt og drepte tjuesyv tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et indre kammer.
16De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18Han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende, eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19Så gikk de ut av byen, de unge mennene blant fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20Og hver mann slo sin motstander; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
39Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
10Ben-Hadad sendte da til ham og sa: Må gudene gjøre så slik mot meg og mer til, hvis støvet fra Samaria vil være nok til å fylle håndfuller for alle folkene som følger meg.
11Israels konge svarte og sa: Si til ham: Den som binder på sitt våpenutstyr, skal ikke skryte som den som tar det av.
12Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
12Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
13Så sa en av hans tjenere: La noen ta, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen; se, de er som hele folkemengden av Israel som er blitt fortært), og la oss sende dem for å se.
25Tel en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. La oss kjempe mot dem på slettene, og vi vil visstelig være sterkere enn de. Og han lyttet til dem, og gjorde slik.
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
31Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
30Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
13Igjen sendte kongen en tredje høvedsmann med femti menn til ham. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på kne for Eli'a og tryglet ham og sa: Du gudsmann, jeg ber deg, la mitt liv og livet til disse femti tjenerne dine være dyrebart i dine øyne.
23Syrerkongens tjenere sa til ham: Deres Gud er en gud av høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss sloss mot dem på slettene, så vil vi visselig være sterkere enn de.
9Så dro Hazael for å møte Elisha, tok med seg en gave, lastet på førti kameler, og sa: «Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?»
13Men hans tjenere nærmet seg ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han bare sier: 'Vask deg, så blir du ren.'»
18Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
7Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
41Han skyndte seg å fjerne bindet fra øynene; og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
33Og en mann skjøt en pil på måfå, og traff Israels konge mellom leddene av rustningen; derfor sa han til kusken: Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
19Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
34En mann spente buen uten mål og traff kongen av Israel mellom skjellene av rustningen. Han sa til sin vognfører: "Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er hardt såret."
6De svarte: En mann kom opp for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.