1 Kongebok 22:14
Men Mika svarte: "Så sant Jehova lever, det som Jehova sier, det vil jeg tale."
Men Mika svarte: "Så sant Jehova lever, det som Jehova sier, det vil jeg tale."
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
Men Mika svarte: "Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale."
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Men Mikaja sa: "Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale."
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.'
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
Mikaia svarte: «Så sant Herren lever, vil jeg tale det Herren sier til meg.»
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I can only speak what the LORD tells me.'
Men Mika svarte: «Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som Herren siger mig, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the Lord lives, what the Lord says to me, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever: Det Herren sier til meg, det vil jeg tale.'
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg si.
And Micaiah{H4321} said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} what Jehovah{H3068} saith{H559} unto me, that will I speak.{H1696}
And Micaiah{H4321} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, what the LORD{H3068} saith{H559}{(H8799)} unto me, that will I speak{H1696}{(H8762)}.
Micheas sayde: As truly as the LORDE liueth, loke what the LORDE sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lord liueth, whatsoeuer the Lord sayth vnto me, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde lyueth, whatsoeuer the Lord sayth vnto me, that will I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what Yahweh says to me, that will I speak.
And Micaiah saith, `Jehovah liveth; surely that which Jehovah saith unto me -- it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what Jehovah saith unto me, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what Yahweh says to me, that I will speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what the LORD tells me to say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og alle profetene profeterte slik, og sa: Dra opp til Ramot-Gilead, og lykkes; for Herren vil overgi det i kongens hånd.
12 Og budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetene lover godt til kongen med én munn; la derfor ditt ord, ber jeg deg, bli som en av dem, og tal godt.
13 Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og lykkes; de skal bli overgitt i din hånd.
15 Og kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg pålegge deg at du ikke taler til meg annet enn sannhet i Herrens navn?
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: "Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead til krig, eller skal vi la være?" Han svarte: "Gå opp og vinn, og Jehova vil gi det i kongens hånd."
16 Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg sverge deg at du bare skal tale sannheten til meg i Jehovas navn?"
17 Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."
28 Mika sa: "Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Jehova talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
27 Og Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: "Gå opp til Ramot i Gilead og vinn, for Jehova vil gi det i kongens hånd."
13 Budbringeren som hadde hentet Mika, sa til ham: "Se, alle profetene taler godt til kongen med én røst. La dine ord også være som deres, og tal godt."
23 Og nå, se, Jehova har lagt en løgnånd i munnen på alle disse dine profeter, og Jehova har talt ondt om deg."
24 Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, nær, slo Mika på kinnet og sa: "Hvilken vei gikk Jehovas ånd bort fra meg for å tale til deg?"
25 Mika svarte: "Se, du skal få se den dagen da du går inn i et indre rom for å gjemme deg."
26 Kongen av Israel sa: "Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
19 Mika sa: "Hør derfor Jehovas ord: Jeg så Jehova sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
22 Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine; og Herren har talt ondt om deg.
23 Da kom Sedekia, sønn av Kena'ana, nær og slo Mika på kinnet, og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24 Og Mika sa: Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25 Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
18 Og Mika sa: Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre hånd.
15 Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
14 Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
9 Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."
37 Så skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
12 Og han svarte og sa: Må jeg ikke tale det som Herren legger meg i munnen?
21 Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så sikkert som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
7 Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
8 Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
1 Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2 Herrens ord kom til ham og sa:
17 Og Herren sa til meg: De har talt godt i det de sa.
13 Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå utover Herrens ord, for å gjøre verken godt eller ondt av egen vilje; hva Herren sier, det vil jeg si.
1 Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i dagene til Jotam, Ahaz og Hiskia, kongene av Juda, om Samaria og Jerusalem.
2 Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
18 Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
5 Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
7 Men Herren sa til meg: Si ikke: 'Jeg er et barn; for til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
42 Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
15 Og Herrens ord kom også til meg, og sa:
21 Og hvis du tenker i ditt hjerte: Hvordan skal vi vite ordet som Herren ikke har talt?
1 Så sa Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda, og tal dette ordet der,
13 Da sa Mikas: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt til prest.
4 Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
4 Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.