1 Kongebok 22:5
Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
Josjafat sa også til Israels konge: La oss først søke Herren i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: "La oss spørre Herren om ordet i dag, jeg ber deg."
Josafat sa også til Israels konge: La oss spørre Herren om råd i dag.
Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til Israels konge: «Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.»
Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
Jehoshaphat said to the king of Israel, 'Please, first seek an answer from the LORD today.'
Josjafat sa videre til kongen av Israel: «Men først, la oss søke veiledning fra Herren.»
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of the Lord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: Spør vennligst først etter hva Herren sier.
Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
And Jehoshaphat{H3092} said{H559} unto the king{H4428} of Israel,{H3478} Inquire{H1875} first,{H3117} I pray thee, for the word{H1697} of Jehovah.{H3068}
And Jehoshaphat{H3092} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428} of Israel{H3478}, Enquire{H1875}{(H8798)}, I pray thee, at the word{H1697} of the LORD{H3068} to day{H3117}.
And Iosaphat sayde vnto ye kynge of Israel: Axe this daye at the worde of the LORDE.
Then Iehoshaphat saide vnto the King of Israel, Aske counsaile, I pray thee, of the Lord to day.
And Iehosaphat sayde vnto the king of Israel: Aske counsel I pray thee at the worde of the Lorde to day.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, to-day, the word of Jehovah;'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
But then Jehoshaphat said to Israel’s king,“Please seek a message from the LORD this very day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Og Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot-Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
7 Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
6 Så samlet kongen av Israel profetene sine, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?" De sa: "Gå opp, for Herren vil gi det i kongens hånd."
7 Men Josjafat spurte: "Finnes det ikke en annen profet for Jehova her, så vi kan spørre ham?"
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
9 Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt nå på hver sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
2 Det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, reiste ned til kongen av Israel.
3 Og kongen av Israel sa til tjenerne sine: "Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er tause og tar det ikke ut av syrerkongens hånd?"
4 Han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
10 Da sa kongen av Israel: Å, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
11 Men Josjafat sa: Er det ikke en profet fra Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Og en av kongen av Israels tjenere svarte: Elisha, sønn av Sjafat, er her, han som helte vann på Elias hender.
12 Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.
13 Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
29 Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil kle meg ut og gå inn i slaget, men du, ta på deg ditt kongelige klær." Kongen av Israel kledde seg ut og gikk inn i slaget.
18 Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri ville profetere noe godt om meg, bare ondt?"
19 Mika sa: "Hør derfor Jehovas ord: Jeg så Jehova sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
20 Jehova sa: "Hvem vil forføre Akab, så han kan dra opp og falle ved Ramot i Gilead?" Den ene sa ett, den andre sa noe annet.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: "Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead til krig, eller skal vi la være?" Han svarte: "Gå opp og vinn, og Jehova vil gi det i kongens hånd."
16 Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg sverge deg at du bare skal tale sannheten til meg i Jehovas navn?"
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
29 Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkledde meg og gå inn i slaget; men du, ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk inn i slaget.
30 Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
31 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
17 Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
5 Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
14 Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og lykkes; de skal bli overgitt i din hånd.
15 Og kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg pålegge deg at du ikke taler til meg annet enn sannhet i Herrens navn?
2 Jehu, Hananis sønn, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? For dette kommer vrede over deg fra Herren.
44 Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Akab, Israels konge, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead, og syrerne såret Joram.
7 Han gikk og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil dra, jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
19 Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han kan dra opp og falle ved Ramot-Gilead? Og én talte slik og en annen slik.
17 Da rådførte Amasja, kongen av Juda, seg og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: 'Kom, la oss se hverandre i øynene.'
20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
1 Så sa Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda, og tal dette ordet der,
3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
4 Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.
7 Men det kom en gudsmann til ham og sa: 'Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims hus.'
27 Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der i de dager,
13 Gå og spør Herren for meg, for folket, og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke har fulgt ordene i denne boken for å gjøre alt som er skrevet om oss.
2 Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»