Det gikk tre år uten krig mellom Aram og Israel.

I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.

Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.

Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.

Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.

Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.

Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?

Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.

Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.

Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

Sidkia, sønn av Kenana, laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du har gjort ende på dem.

Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.

Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.

Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.

Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.

Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?

Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.

Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?

Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.

Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.

Da kom en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg vil forlede ham.

Herren sa til ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa han: Du skal forlede ham, og du skal lykkes; gå ut og gjør det.

Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.

Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?

Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.

Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn,

og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer tilbake i fred.

Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!

Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.

Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.

Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.

Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.

Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!

Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.

Da de skylte vognen i dammen i Samaria, slikket hundene blodet hans, og de vasket rustningen hans, slik Herren hadde sagt.

Det som ellers er å fortelle om Akab, alt han gjorde, elfenbenshuset han bygde, og alle byene han oppførte, er ikke det skrevet i krønikeboken for Israels konger?

Så la Akab seg til hvile hos sine fedre, og sønnen hans Ahasja ble konge etter ham.

Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året til Akab, Israels konge.

Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge; han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi.

Han vandret på alle sin far Asas veier; han vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble offerhaugene ikke tatt bort; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

Josjafat sluttet fred med Israels konge.

Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans makt som han viste, og hvordan han førte krig, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?

Resten av de mannlige tempelprostituerte som var igjen fra hans far Asas dager, ryddet han ut av landet.

Den gang var det ingen konge i Edom; en stattholder styrte som konge.

Josjafat laget Tarsis-skip for å dra til Ofir etter gull; men de kom ikke av gårde, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.

Da sa Ahasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine tjenere reise sammen med dine tjenere på skipene. Men Josjafat ville ikke.

Så la Josjafat seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i sin far Davids by. Sønnen hans Joram ble konge etter ham.

Ahasja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året til Josjafat, Judas konge, og han regjerte over Israel i to år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vandret på sin fars vei og på sin mors vei og på Jeroboam, Nebats sønns, vei, han som fikk Israel til å synde.

For han dyrket Baal og tilba ham og gjorde Herren, Israels Gud, rasende, slik som hans far hadde gjort.