2 Krønikebok 20:15
Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
Og han sa: «Hør, alle Juda og dere innbyggere av Jerusalem, og du, konge Josjafat! Slik sier Herren til dere: Vær ikke redd eller motløse på grunn av denne store mengden; for striden tilhører ikke dere, men Gud.»
Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse for denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: 'Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for denne store hæren, for krigen er ikke deres, men Guds.'
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: «Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Jehosjafat! Slik sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke skremt av denne store hærskaren, for kampen er ikke deres, den er Herrens.»
og han sa: Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller motløse på grunn av denne store mengden, for striden er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
He said: 'Listen, all you people of Judah and Jerusalem! Listen, King Jehoshaphat! This is what the LORD says: Do not be afraid or discouraged because of this vast army. For the battle is not yours, but God’s.'
og han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Og han sagde: Giver Agt paa, al Juda og I, Indbyggere i Jerusalem, og du, Kong Josaphat! saa sagde Herren til eder: I skulle ikke frygte og ikke ræddes for denne store Hob, thi Krigen er ikke eders, men Guds.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
And he said, Listen, all Judah and you inhabitants of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat, Thus says the LORD to you: Do not be afraid or dismayed because of this great multitude, for the battle is not yours, but God's.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
og han sa: Hør på meg, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren, for slaget er ikke deres, men Guds.
and he said,{H559} Hearken{H7181} ye, all Judah,{H3063} and ye inhabitants{H3427} of Jerusalem,{H3389} and thou king{H4428} Jehoshaphat:{H3092} Thus saith{H559} Jehovah{H3068} unto you, Fear{H3372} not ye, neither be dismayed{H2865} by reason{H6440} of this great{H7227} multitude;{H1995} for the battle{H4421} is not yours, but God's.{H430}
And he said{H559}{(H8799)}, Hearken{H7181}{(H8685)} ye, all Judah{H3063}, and ye inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389}, and thou king{H4428} Jehoshaphat{H3092}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} unto you, Be not afraid{H3372}{(H8799)} nor dismayed{H2865}{(H8735)} by reason{H6440} of this great{H7227} multitude{H1995}; for the battle{H4421} is not yours, but God's{H430}.
and sayde: Geue hede all thou Iuda, and ye inhabiters of Ierusalem, and thou kynge Iosaphat: Thus sayeth the LORDE vnto you: Be not ye afrayed, nether feare ye this greate multitude: for it is not ye that fighte, but God.
And he said, Hearken ye, all Iudah, and ye inhabitantes of Ierusalem, and thou, King Iehoshaphat: thus saith the Lord vnto you, Feare you not, neither be afraide for this great multitude: for the battel is not yours, but Gods.
And he sayd, Hearken all Iuda, and ye inhabiters of Hierusalem, and thou king Iehosaphat, thus sayth the Lorde vnto you: Be not afrayd nor faynt hearted by reason of this great multitude: for the battell is not yours, but Gods.
And he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat, Thus saith the LORD unto you, Be not afraid nor dismayed by reason of this great multitude; for the battle [is] not yours, but God's.
and he said, Listen you, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat: Thus says Yahweh to you, Don't be afraid you, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
and he saith, `Attend, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and O king Jehoshaphat, Thus said Jehovah to you, Ye fear not, nor are afraid of the face of this great multitude, for not for you `is' the battle, but for God.
and he said, Hearken ye, all Judah, and ye inhabitants of Jerusalem, and thou king Jehoshaphat: Thus saith Jehovah unto you, Fear not ye, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
And he said, Give ear, O Judah, and you people of Jerusalem, and you, King Jehoshaphat: the Lord says to you, Have no fear and do not be troubled on account of this great army; for the fight is not yours but God's.
and he said, "Listen, all Judah, and you inhabitants of Jerusalem, and you king Jehoshaphat. Thus says Yahweh to you, 'Don't be afraid, neither be dismayed by reason of this great multitude; for the battle is not yours, but God's.
He said:“Pay attention, all you people of Judah, residents of Jerusalem, and King Jehoshaphat! This is what the LORD says to you:‘Don’t be afraid and don’t panic because of this huge army! For the battle is not yours, but God’s.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.
18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
1 Når du drar ut i krig mot dine fiender, og ser hester og vogner og en hær større enn din, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egyptens land.
2 Når dere nærmer dere kampen, skal presten komme frem og tale til folket,
3 og si til dem: Hør, Israel! Dere skal i dag gå til kamp mot deres fiender. La ikke hjertet deres bli motløst; frykt ikke, skjelv ikke, og vær ikke redde for dem,
4 for det er Herren deres Gud som går med dere for å kjempe mot deres fiender og frelse dere.
10 Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.
22 Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud kjemper for dere.
20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
30 Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
31 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.
29 Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
13 Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.
14 Da kom Herrens ånd over Jahasiel, Sakarjas sønn, Benajas sønn, Jeiels sønn, Mattanjas sønn, levitten, en av Asafs sønner, midt i forsamlingen.
12 Og se, Gud er med oss i spissen, og hans prester med basunene for å slå alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke imot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
1 Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.
2 Da kom det noen og sa til Josjafat: Det kommer en stor hær mot deg fra det andre siden av havet fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.
3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.
25 Josva sa til dem: «Frykt ikke og mist ikke motet; vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.»
6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle nasjonenes riker? I din hånd er det makt og styrke, slik at ingen kan stå imot deg.
47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
5 Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.
4 Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.
13 Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
3 Dere har sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkene på grunn av dere. Det er Herren deres Gud som har kjempet for dere.
8 Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
8 Men hvis du vil dra, så gjør det med mot og styrke for slaget; Gud kan kaste deg ned for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og kaste ned.
14 Da Juda snudde seg, se, slaget var foran dem og bak dem; og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
10 En av dere skal jage tusen, for det er Herren deres Gud som kjemper for dere, slik han har lovet dere.
9 Har jeg ikke befalt deg? Vær modig og sterk, vær ikke redd eller motløs. For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
28 En gudsmann kom nær og talte til Israels konge og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av høydene, men han er ikke en gud av dalene, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.
19 Og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å redde deg.
7 Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke skremt av kongen i Assyria og hele hans hær, for det er en større med oss enn med ham.
8 Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, kongen av Juda.
4 Lyden av en mengde i fjellene, som av et stort folk! Lyden av larm fra kongedømmene, nasjonene som samles! Herren, hærskarenes Gud, samler hæren til strid.
6 Vær sterke og modige, frykt ikke og bli ikke skremt av dem; for Herren din Gud er med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg.
14 «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
12 Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.
13 Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
21 Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp, ta det i besittelse, slik som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløs.