Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
The Lord struck down the Cushites before Asa and Judah, and the Cushites fled.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Og Asa raabte til Herren sin Gud og sagde: Herre! der er ikke (Forskjel) hos dig at hjælpe, enten (hvor der er) megen eller ingen Kraft; hjælp os, Herre, vor Gud! thi vi forlade os fast paa dig, og vi ere komne i dit Navn mod denne Hob; Herre! du er vor Gud, intet Menneske formaaer (Noget) imod dig.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, 'LORD, it is nothing for You to help, whether with many, or with those who have no power; help us, O LORD our God, for we rest on You, and in Your name we go against this multitude. O LORD, You are our God; let not man prevail against You.'
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
And Asa{H609} cried{H7121} unto Jehovah{H3068} his God,{H430} and said,{H559} Jehovah,{H3068} there is none besides thee to help,{H5826} between{H996} the mighty{H7227} and him that hath no strength:{H3581} help{H5826} us, O Jehovah{H3068} our God;{H430} for we rely{H8172} on thee, and in thy name{H8034} are we come{H935} against this multitude.{H1995} O Jehovah,{H3068} thou art our God;{H430} let not man{H582} prevail{H6113} against thee.
And Asa{H609} cried{H7121}{(H8799)} unto the LORD{H3068} his God{H430}, and said{H559}{(H8799)}, LORD{H3068}, it is nothing with thee to help{H5826}{(H8800)}, whether{H996} with many{H7227}, or with them that have no power{H3581}: help{H5826}{(H8798)} us, O LORD{H3068} our God{H430}; for we rest{H8172}{(H8738)} on thee, and in thy name{H8034} we go{H935}{(H8804)} against this multitude{H1995}. O LORD{H3068}, thou art our God{H430}; let not man{H582} prevail{H6113}{(H8799)} against thee.
And Asa called vpon ye LORDE his God and sayde: LORDE, it is no differece wt ye, to helpe by fewe or by many. Helpe vs O LORDE oure God: for oure trust is in the, & in thy name are we come forth against this multitude. LORDE oure God, let no man preuayle agaynst the.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide, Lord, it is nothing with thee to helpe with many, or with no power: helpe vs, O Lorde our God: for we rest on thee, and in thy Name are we come against this multitude: O Lorde, thou art our God, let not man preuaile against thee.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide: Lorde, it is no harde thing with thee to helpe with many or them that haue no power: Helpe vs therfore O Lorde our God, for we trust to thee, and in thy name we go against this multitude: Thou art the Lord our God, and no man shall preuaile against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, [it is] nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou [art] our God; let not man prevail against thee.
Asa cried to Yahweh his God, and said, Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength: help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God; don't let man prevail against you.
And Asa calleth unto Jehovah his God, and saith, `Jehovah! it is nothing with Thee to help, between the mighty and those who have no power; help us, O Jehovah, our God, for on Thee we have leant, and in Thy name we have come against this multitude; O Jehovah, our God thou `art'; let him not prevail with Thee -- mortal man!
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa made prayer to the Lord his God and said, Lord, you only are able to give help against the strong to him who has no strength; come to our help, O Lord our God, for our hope is in you, and in your name we have come out against this great army. O Lord, you are our God; let not man's power be greater than yours.
Asa cried to Yahweh his God, and said, "Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don't let man prevail against you."
Asa prayed to the LORD his God:“O LORD, there is no one but you who can help the weak when they are vastly outnumbered. Help us, O LORD our God, for we rely on you and have marched on your behalf against this huge army. O LORD, you are our God; don’t let men prevail against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Så slo Herren etiopierne for Asa og Juda, og etiopierne flyktet.
13 Asa og folket som var med ham forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange av etiopierne at de ikke kunne komme seg, for de ble knust av Herren og hans hær. De tok svært mye bytte.
7 Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke skremt av kongen i Assyria og hele hans hær, for det er en større med oss enn med ham.
8 Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, kongen av Juda.
7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer; landet er fortsatt vårt, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss hvile på alle kanter. Så bygget de og hadde fremgang.
8 Asa hadde en hær som bar skjold og spyd, fra Juda tre hundre tusen; fra Benjamin, som bar skjold og spente buer, to hundre og åtti tusen. Alle disse var tapre krigere.
9 Da kom Zera, etioperen, mot dem med en hær på tusen tusen og tre hundre vogner; og han kom til Maresja.
10 Da gikk Asa ut mot ham, og de stilte seg opp til kamp i Sfata-dalen ved Maresja.
7 På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stol på kongen av Syria og ikke har stol på Herren din Gud, derfor har kongens hær fra Syria sluppet unna deg.
8 Var ikke etiopierne og lubittene en stor hær, med vogner og ryttere i overflod? Allikevel, fordi du stolte på Herren, overga han dem i din hånd.
9 For Herrens øyne farer over hele jorden for å vise sin styrke mot dem hvis hjerte er fullkomment overfor ham. Her har du handlet uklokt; derfor vil du fra nå av ha krig.
12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
10 Har ikke du, Gud, kastet oss bort? Og du går ikke ut med våre hærstyrker, Gud.
11 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskers hjelp er nytteløs.
12 Gjennom Gud skal vi gjøre storverk; for det er han som vil nedtrampe våre fiender.
11 Har ikke du forkastet oss, Gud? Og du går ikke ut, Gud, med våre hærstyrker.
12 Gi oss hjelp mot fienden; for menneskers hjelp er forgjeves.
13 Med Gud skal vi gjøre mektige ting; for det er han som vil tråkke ned våre fiender.
15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
2 og han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: «Hør meg, Asa, og hele Juda og Benjamin: Herren er med dere så lenge dere er med ham. Hvis dere søker ham, vil han la seg finne av dere; men hvis dere forlater ham, vil han forlate dere.»
31 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.
20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Gud, Herre.
6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle nasjonenes riker? I din hånd er det makt og styrke, slik at ingen kan stå imot deg.
19 Så nå, Herre vår Gud, jeg ber deg, redd oss fra hans hånd, slik at alle jordens kongeriker kan vite at du, Herre, alene er Gud.
11 Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
18 På den tiden ble Israels barn lagt under, og Judas barn seiret, fordi de stolte på Herren, sine fedres Gud.
12 Og se, Gud er med oss i spissen, og hans prester med basunene for å slå alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke imot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.»
13 Herre, vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss; men ved deg vil vi bare nevne ditt navn.
13 Du angrep meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
9 Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
12 Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
13 Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.
9 Og han samlet hele Juda og Benjamin, og de som bodde med dem fra Efraim og Manasse, og fra Simeon: for mange skilte seg fra Israel og kom til ham da de så at Herren hans Gud var med ham.
7 Men det kom en gudsmann til ham og sa: 'Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims hus.'
8 Men hvis du vil dra, så gjør det med mot og styrke for slaget; Gud kan kaste deg ned for fienden, for Gud har makt til både å hjelpe og kaste ned.
19 Reis deg, Jehova; la ikke mennesket vinne fram: La folkeslagene bli dømt for ditt åsyn.
6 Så vi kan trygt si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan mennesker gjøre mot meg?
5 Ved deg skal vi slå ned våre fiender; ved ditt navn skal vi tråkke dem under som reiser seg mot oss.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.
41 De ropte, men ingen frelset; til og med til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
3 Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
2 Foran Efraim og Benjamin og Manasse, reis din kraft, og kom for å frelse oss.
7 Men vær sterke, og la ikke hendene deres være svake; for arbeidet deres skal få sin lønn.
10 Hør meg, Herre, og ha barmhjertighet med meg; Herre, vær min hjelper.
23 Og jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa: