Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne.

Han fjernet de fremmede altrene og offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjerapælene.

Han sa til Juda at de skulle søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budet.

Han fjernet offerhaugene og røkelsesaltrene fra alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham.

Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og i disse årene var det ingen krig mot ham; for Herren hadde gitt ham fred.

Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med mur og tårn, porter og bommer, så lenge landet ennå ligger foran oss. For vi har søkt Herren vår Gud; ja, vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. De bygde, og de hadde framgang.

Asa hadde en hær: fra Juda tre hundre tusen menn som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar skjold og var bueskyttere. Alle var tapre krigere.

Zera, kusjitten, dro ut mot dem med en hær på en million mann og tre hundre vogner, og han kom til Maresja.

Da dro Asa ut for å møte ham, og de stilte opp til kamp i Sefatadalen ved Maresja.

Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, hos deg er det ingen forskjell om du hjelper den som har stor kraft eller er uten styrke. Hjelp oss, Herre, vår Gud, for på deg stoler vi, og i ditt navn er vi kommet mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå deg imot.

Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.

Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og av kusjittene falt det så mange at de ikke hadde noen som slapp unna; de ble knust foran Herren og foran hæren hans. De tok med seg svært mye bytte.

De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens redsel var over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.

De angrep også leirene til buskapen, tok i mengder småfe og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.